Samtidsdikt til Samfunnets støtter –
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 3. juni 2023.
. . .

Rettskaffenhet er en dyd, noe gjevt,
– en egenskap priset høyt av Samfunnets støtter.
Livet er din gjerning.

Ja, jeg betaler min skatt!
Jeg tar vare på min familie!
– Men er du en brobygger, mellom ditt og samfunnets beste?

Samfunnets støtter kjenner livets fasetter, livets formål, –
hvorfor de er tildelt sin livsoppgave.

Skatteflyktninger, klimaflyktninger, –
krigens flyktninger, – sultens ubarmhjertighet!
Hvor er din barmhjertighet for din neste?

Jeg er folkets røst,
en folkefiende som irettesetter det moralske ansvar, –
som enhver innbygger har for sin neste.

Vi er en familie på denne jord.
Når du kjenner livet, din egen eksistens, hvorfor du kom hit, –
når du kjenner din gjerning,
som i ditt framsyn skulle løfte deg til en Samfunnets støtter,
da min venn, har du Gud med deg.
Da er du Guds hånd på jord, – en Samfunnets støtter.

Vær ydmyk for din oppgave på jorden.
Tilgi din neste, og du skal selv bli tilgitt.
Etter døden «vågner» du til et nytt liv.
Et gjevt liv som samfunnsbygger på jorden,
blir kronet av din neste.
Et verdig sjelsliv på jorden så vel som i himmelen, i åndeverden, –
skapes av deg selv som brobygger – Samfunnets støtter for din neste.

Vi er ett i denne skapelsen,
vi er alle Guds barn,
ingen under, ingen over,
men ditt sanne jeg offentliggjøres,
kan beskues av alle i min verden, åndeverden.

Et nytt liv, en ny visjon for ditt eget liv skaper du selv.
Livets realitet om mange liv, om reinkarnasjon, –
for til syvende og sist bli Samfunnets støtter er din plikt og guddommelighet.

Livet er i sannhet din egen guddommelighet.
Bruk det til noe fornuftig, mens du kan.
Materielt begjær er et åndelig besvær.
Derfor min venn bli en Samfunnets støtter,
og løft deg selv på jorden så vel som i åndeverden.

En samfunnsstøtter kjenner livet på jorden og i himmelriket, –
ditt eget evige liv.

Gud velsigne deg!

 
 
 
Samtidsdikt til Brand
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 30. mai 2023.
…
 
Isbreen speiler seg i Guds åsyn, –
solens virkning –
vann dryppende –
en sildrende bekk i isødet slukker tørsten –
i den gudfryktige sjel.

Mine lepper; såre, blodige –
Hvor er jeg?
Hvem er jeg?

Brand! Hør min røst!
Hjelp din neste.
Gudsforakt har du skapt selv.
Jeg er din sjel.
Jeg er din guddom.

Alt eller intet! – Dine ord.
Kjærligheten ga deg lys i nattens mørke.
Jeg er kjærlighetens isbre, –
det evigvarende blå lyset i ditt indre, som gir deg krefter –
kjærlighetens kraft.

Brand, min venn!
Guds vrede skapte du selv –
din hunger etter å etterleve dogmenes endelikt –
skjærsilden.

Agnes, din kjærlighet.
Alf din brist.
Nå er i forenet, – de roper på deg.
De ga deg kjærlighetens gave som du fornektet, –
en fornektelse fra bibelens vers, –
usannheter.

Sankt Peter viste deg kirkens kraft, –
en kraft du kunne stenge inne med kirkens nøkkel, –
så liten er den kraft uten Guds kjærlighet.

Jesus viste vei om lysets kraft, –
Din egen kjærlighet for din neste.
Et menneske korsfestet, –
av den menneskelige djevelskap, – egoisme, maktbegjær.

Nåden gir du deg selv gjennom –
din kjærlighet for ditt opphav, Guds barn.
Frelsen skaper du ved din kjærlighet, Guds kjærlighet.

Brand: Hvem er du? – Jeg er Agnes.
Brand: Hvor er Alf?
Agnes: Han har gitt deg gode råd.

Alt eller intet?
Det avgjør du selv.
Du er en fri sjel.

Måtte Guds visdom om nestekjærlighet komme frigjort til Guds barn på denne jord.
Amen

. . .

IBSENS SKRIFTER – UIO