Samtidsdikt til Rosmersholm
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 28.08.22
…

Fordømt, men frigjort.
Kirkens skrifter skaper gjengangere.
Vi er intet mer enn vårt sinn –
sjelens granskning av våre liv.

Frigjørelse fra dogmenes kraft.
En himmelsk utfordring gitt av dine forgjengere i åndeverden –
vi som engang var prester, biskoper i den norske kirke.
Vi ser ingen verdi i kirkens dogmatisme.
Frigjør deg selv du som har evnen.

Kirken og dens grunnvoller må reises på nytt, –
en reformasjon skapt av kirken selv.
Fordømmelse hører fortiden til, –
fordommer skaper forakt i menneskesinnet.

Kirkens tunge ansvar, sårbarhet, –
dødens kamp hviler på kirkens skuldre.
Kjærlighet skal bygge en ny kirke, –
en ny grunnmur, ny struktur, nytt innhold.
Reformasjonens tid er kommet.

Nytenkende, – fri i sjelen, et sinn av barmhjertighet.
Redselens tid er forbi.
Sognepresten Rosmer viste vei,
ikke uten motstand, – fritt tenkende.
Dødens kapittel var hans egen uforstand.
Å ta sitt eget liv er forgjeves, imot Guds kraft i en selv.

Ubarmhjertighet fører med seg synd, redsel i eget sinn, sin egen sjel.
Rebekkas ubarmhjertighet for Beate, drevet av uforstand, –
egoisme, uanstendighet i kjærlighetens begjær.
Det ble hennes byrde hun ikke kunne bære.
Fordømt, et uekte barn i kirkens lære, – en forgangen tid.

Kjærlighetens kraft gir liv, våkner din egen sjels vandring.
Troens kapittel er over, troen på usanne dogmer om frelse.
Kjærligheten er din frelse, din kjærlighet for din neste –
barmhjertig, levende, skapende, trygg –
samfunnets grunnvoll – der bygger vi vår nye kirke.

Frihet under ansvar, –
en rak rygg med et moralsk ansvar for dine etterkommere.
Et fritt samfunn. Fritt for fordommer og usanne dogmer.
Et samfunn der kjærligheten blomstrer, –
der sannheten og et evig liv er dine røtter.

Solen skinner!

. . .

IBSENS SKRIFTER – UIO

Se skuespillet: NRK – Fjensynsteateret

Rosmersholm

Samtidsdikt til Gjengangere
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 27.08.22
. . .

Om du ikke er fri i din sjel, er du en Gjenganger.
Om du ikke er fritt tenkende, fanges du av fordommer, –
religiøse dogmer og dine forgjengere.

Hvilket liv vil du leve?
Et liv i fattigdom. Eller et rikt sjelsliv.
Fattige sjeler vet ikke sin armeste råd.

Deres forgjengere har skapt en fortapelses akt, sjelens forakt.
Jeg vil være fri, – mine tanker skal være ubehøvlet.
Et fritt sinn, et åpent landskap, der jeg kan vandre og forme min sjel.

Incest er en sinns forstyrrelse, et vanvidd, – der sjeler blir lemlestet.
Et sinn av uforglemmelige opplevelser som forfølger sjelen.
Pedofili – en avskyelig ugjerning, skapt av forgjengere.

Kjærligheten utfordrer det avskyelige, et krenket menneskeverd.
Fordømmelse etter bibelens røtter, forgjengere blir til Gjengangere.
En fri sjel fortrenger, brenner av menneskers ugjerninger i sitt sinn.

Kjærlighetens flammehav forvitrer det forkastelige.
Menneskers urett mot en selv. Menneskets vilje er sterk.
Menneskets forgangeri kan utslettes.

En fri sjel, fritt tenkende, fremsynt, et menneskeverd tjenlig for folket selv.
Ansvarsbevisst, din egen frie vilje kjenner sin moral i Guds skapelse,
– der kjærligheten troner, fremfor alt for din neste.

Oppvigleri! Nei – en sannhet som må fortelles.
Gjengangere er fortapelsens akt.
Det fordummende, fordømmende og uærlige mennesket.

En frihet fra kvakksalveri er din egen vilje,
din egen frie sjels evne til å finne ditt sanne jeg –
sjelen som alltid er og alltid har vært i ditt hjerte –
Guds guddommelighet i deg selv.

. . .

IBSENS SKRIFTER – UIO

Se skuespillet: NRK – Fjensynsteateret

Gjengangere

Samtidsdikt til Når vi døde vågner
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 23.08.22
…

Sjelen er ukrenkelig, –
Den uovertrufne sannhet, –
Din guddommelighet, –
Skatten du ikke kjenner.

Du er død inntil du er bevisst ditt eget jeg.
Universet åpner seg når du står opp fra de døde –
Når du vågner fra det hinsidige –
Når du forstår hvem du er.

Oppstandelsen er dagen i dag, –
I dette øyeblikk, –
Når vi døde vågner.

Ditt liv er evig.
Sjelens ukrenkelighet gir deg meningen med livet.
Om du ikke finner deg selv, vandrer du i mørket.

Jeg gir deg lyset, en bevisstgjøring i deg selv –
At døden er en illusjon –
en overgang fra en form til en ny form.

Reinkarnasjon gir deg læring,
Nye liv, ny bevisstgjøring –
For din sjel er av Gud –
Som alltid var og er, fra evighet til evighet, – ukrenkelig.

Når vi døde vågner –
Slipper egoismen, og kjærligheten skaper liv, –
Din egen kjærlighet for din neste, –
I enhet med din Skaper,
For Gud selv er kjærlighet.

Vi er ett, en familie, en skapelse.
Ikke glem din neste, for det er deg selv.
Sjelens vandring, –
Din guddommelighet, – som du ikke kjente,
Før du finner deg selv.

Livets åpenbaring, – når vi døde vågner.

. . .

IBSENS SKRIFTER – UIO

Se skuespillet: NRK – Fjensynsteateret

NÅR VI DØDE VÅGNER

Samtidsdikt til En Folkefiende
Av Henrik Ibsen kommunisert fra åndeverden, 21.08.22
…

Miljøet forvitres. Naturen ødelegges.
Menneskers kår, – urettferdighet, egoisme –
Oljeselskaper som profitterer på konflikter og miljøsynder.
De vet ikke hva de gjør med planeten, –
med Moder jord som ga dem liv.
De var tørste, og de fikk drikke,
De var sultne, og de fikk mat.
De fikk nyte en natur fylt av kjærlighet.
Nå ødelegger de alt, ødelegger for neste generasjon.
Grådigheten kjenner ingen grenser.
Egoismen tærer på livets grunnsten,
kjærligheten som er gitt oss alle.

Jeg er en folkefiende, –
Jeg forteller sannheten som ingen vil høre.
Sannheten om egoismens kår,
Mennesker på flukt, –
Mennesker som druknes av maktens begjær, –
Etter jordens ressurser som er gitt oss alle,
Som skjevfordeles.
Likhet for alle!

La sannheten blomstre!
Rop ut ditt budskap om planetens ukrenkelighet.
Vi må stå sammen.
Vi må fortelle sannheten om jordens undergang, –
om vi ikke tar til fornuft.
Vi lar barna våre lide for vår egen vinnings skyld.
Fanden heller, det må bli slutt på denne galskapen.

En folkefiende – sannhetens apostel!

. . .

IBSENS SKRIFTER – UIO

Se teaterstykket på NRK TV teater –
EN FOLKEFIENDE