Et budskap fra åndeverden.

Jeg sitter og skriver noen tanker. Jeg sitter med penn og papir. Pennen min lager sirlige linjer, ubevisst, som når du sitter og tenker og ikke helt vet hvor du skal begynne, hvilke tanker du først skal sette ned på papiret.

Kjære min venn,
Da jeg kom til denne verden, til den nye verden etter min jordiske død, så befant jeg meg i en virkelighet som overgikk alle mine forestillinger, alle mine tanker, all min hjernekapasitet om et nytt liv etter døden, fordi dette nye livet er utenkelig når man befinner seg på jorden. Det er et liv som er ufattelig og ubeskrivelig. Ja, vi har alt det vi hadde på jorden, men i en så mye finere tilstand, en så mye finere vibrasjon, for alt er en frekvens. Jorden jeg forlot, og som du nå befinner deg i, er av en tyngre frekvens. Den materielle verden er av en lavere frekvens, en lavere vibrasjon enn den jeg lever i. Våre tanker gjør vår tilstand, gjør vår verden, og når mange mennesker, mange sjeler, har de samme tanker, den samme vibrasjonen, så skaper de et samfunn, en verden som de føler seg vel i, som de føler seg tiltrukket av. Den verden kan være miserabel, men den kan også være paradis. Det er helt avhengig av dine tanker og hvilke gjerninger du gjorde på jorden.

Det er utvikling hos dere, som det er hos oss. Mennesker som finner seg selv i en vanskelig situasjon grunnet sin egoisme, sitt maktmisbruk og sin forfengelighet på jorden, har muligheter til å klatre og utvikle seg spirituelt også på denne siden, men det er vanskeligere enn når man er på jorden, for på jorden kan du gjøre noe med det, der og da. Du kan forandre deg, du kan gi umiddelbar kjærlighet til mennesker som trenger det, fordi du er blant dem. På denne siden er du mindre i stand til å hjelpe fordi sjelene er i sin egen vibrasjon, og da er det vanskelig å nå dem. Det er vanskelig å få kontakt og be om tilgivelse for ens onde gjerninger, for ens egoistiske gjerninger på jorden. Derfor min venn, så gjør ditt liv på jorden til noe godt, noe godt for andre. Tenk mindre på deg selv, tenk mer på andre, fordi alle er din familie. Alle som vokser opp på jorden er barn av den samme skaper og er gitt livet på jorden av hans lys, av hans kraft. Den kraften du har inni deg selv er kraften av Gud. Det er det som holder deg i live og som gir deg mulighet til å vokse spirituelt, vokse på jorden, vokse sammen med dine brødre og søstre, vokse til noe kjært.

Når du på jorden gir slipp på din egoisme, på din forfengelighet, og bryr deg om andre og gir av deg selv, da bygger du opp kjærligheten i deg. Du bygger opp en himmel som også er fortalt i de hellige skrifter, som ble sagt av Kristus: Du har Gud i deg, du har himmelen i deg, og det skaper din egen tilværelse på denne siden Det er mange rom i Guds skapelse, i himmelen, i denne verden av ulike vibrasjoner, ulike frekvenser.

De fleste av oss vil etter den jordiske død, finne seg selv i det som er gjengitt som Sommerland eller Paradis. Det er jordens natur og tilstand i all sin prakt, ingen forvitring, bare skjønnhet. Har du levd et godt liv på jorden, der du har vært tilstede for andre, for din familie, så vil du møte et land som er ubeskrivelig, som gir deg selv et fantastisk skue, en vidunderlig kjærlighet. Så min venn, la ditt hjem på denne siden bli del av denne kjærligheten, den kjærligheten du bygger opp i deg selv på jorden for andre.

Mitt hjem er et lyst hjem, et hjem hvor kjærligheten fyller meg selv med glede. Jeg lager mine omgivelser, så mitt hjem er lyst og trivelig. Jeg har mine møbler. Jeg har min utsikt over en vidunderlig natur. Jeg har mine blomster og min lille hage som jeg gjennom mine tanker vedlikeholder, som er perfekt, som er så skjønn hver eneste dag. Nå er det slik at vi har et evig lys, et evig vidunderlig lys rundt oss. Vi har ikke behov for å sove, men vi hviler når vi har behov for å reflektere over det arbeidet man har gjort, over de gjerninger man gjør og over de oppgaver som ligger forut. Vi har ikke behov for å spise, men vi kan ta til oss nydelige frukter med en skjønn aroma, kjærlighetens frukter, himmelske frukter.

Det jeg ønsker å ha i min leilighet, det kommer der, og det blir der, inntil jeg ikke ønsker at det skal være der mer. Det samme gjelder vår natur og våre blomster rundt oss. Når jeg vil skifte, når jeg vil forandre min hage, så tenker jeg, og får gjerne hjelp av mennesker som kan utvikle nydelige blomster i sitt sinn, og de var gjerne gartnere på jorden. De vet hvilken blomst som har den fasong og skjønnhet som passer inn, som vil gi meg glede.

Vi har en dialog med hverandre på det telepatiske plan. Vi forstår hverandre alle. Det er et universelt språk, et språk som alle benytter på denne siden av livet. Tankene er virkelig, de er substans. Eplet som jeg ser for meg, og som jeg skaper i min hånd, er virkelig for meg. Jeg kan ta og føle på det, inntil jeg sier at eplet skal løse seg selv opp, og jeg står igjen med en tom hånd.

Vi ser skapelsen i oss selv, vi ser den som en virkelighet. Vi ser hvordan skapelsen er blitt gjort på jorden, fordi vi kan selv skape på denne siden av livet. Derfor vet vi at Gud er vår skaper. Gud er vår kjærlighet. Kjærligheten i seg selv er den som skaper. Vi er alle skapt av kjærlighet, for vi skaper selv i kjærlighet.

Jeg får besøk av en venn. Vi skal på en konsert i kveld. ”I kveld” ville jeg sagt hjemme på jorden. Det er slik at vi kan befinne oss i en tilstand hvor lyset dimmes, hvor vi kan se oss selv i et kveldslys om du vil, i en konsertarena hvor mange opptrer, kjente og ukjente. Vår konsert er en harmoni av alle strykeinstrumenter som var å finne på jorden. Det er et vidunderlig skue. Min venn og jeg drar av sted med våre tanker, og vi er der umiddelbart Vi er der blant utallige sjeler som venter på at konserten skal begynne. Det er hvitt lys som skinner fra himmelen over oss. Det er skapt av sjeler som er kommet lenger enn oss selv, som vil overvære konserten, som vil gi oss rammen for glede og kjærlighet. Konserten starter og fyller oss med en så vidunderlig musikk, som vi også kan ta med oss hjem, som vi kan spille for oss selv når vi ønsker det. Når man er i en slik arena, så fylles man av kjærlighet, man fylles av slik skjønn harmoni i en selv. Vi fylles av fred og ro gjennom våre venner som har skapt rammen, som har skapt harmonien, som har skapt det eventyrlige lyset av kjærlighet. Vi glemmer oss selv og lever oss inn i musikken. Vi ser dansere i sine utrolige antrekk av glitrende lyst skinn. Tenk deg et ballettpar, hun skinnende hvit, han omsorgsfull, som danser sammen i elegante piruetter og positurer. Konserten tar sin slutt, lyset dimmes, og vi tenker oss tilbake i min leilighet.

Jeg avtaler med min venn at vi skal ta en tur ut i naturen neste dag. Vel, vi har jo ingen tidsbestemte dager på denne siden. Men for at dere skal forstå så bruker jeg de jordiske uttrykk, for det er en tid mellom våre aktiviteter. Vi har et møtepunkt under et tre, et bjørketre, hvor vi ser utover en dal, en dal så nydelige grønn med sine små bekker. Hester og sauer er her også. Det er en gård som ligger nederst i dalen, en gård som ville vært lik en gård på jorden der alt er perfekt, der alt er i skjønneste orden. Vi drømmer oss begge to tilbake til jorden og reflekterer over livet her og der. Det er jo våre tanker som skaper våre liv, og det er våre tanker som skaper våre omgivelser. Tenk hvilken kraft tanken har i hver og en av oss, og hvilken skaperkraft vi alle har.

Vi spaserer inn til landsbyen vi tilhører. Og jeg kan fortelle dere at den landsbyen er et fint sted som du også har på jorden, en landsby hvor det er aktivitet, hvor barna løper, hvor barna leker, hvor der er hunder og katter som alle finner sin plass. Her er mye liv og røre. Menneskene har omsorg for hverandre, det er smil og latter og en harmonisk atmosfære. Det drives med mange aktiviteter. La meg si det slik. Landsbyen er ikke så veldig forskjellig fra jorden for her er mange fornøyelser. Vil du på basar, er det et livlig marked. Det er biblioteket for dem som vil det, eller du kan møte venner på en restaurant selv om det ikke er jordisk mat som serveres. Her er dikt og kjærlighet på menyen.

Det er så ufattelig mye som er åpent for alle, og hvis du ikke visste hva du ville gjøre på jorden, så vil du ikke vite det her heller, for her er mulighetene enda større, ufattelig stor. Men du finner din vei, du finner alltid noe som tiltrekker dine tanker, som kan skape noe godt i deg, som kan gi deg glede over livet. Og når du selv vokser i kjærlighet, så blir oppgavene dine større, fordi du da ser alle dem som lider, alle dem som trenger din hjelp. Med det vokser du spirituelt, og himmelen i deg selv lengter etter å hjelpe, lengter etter å gi av seg selv. Den glede du har fått ønsker du å dele med andre. Egoismen forlater du når du finner deg selv, finner ditt virkelige jeg.

Mitt nye hjem er vidunderlig, mitt nye hjem er fylt av kjærlighet, er fylt av meg selv. Jeg sitter nå med mitt medium på jorden og forteller denne historien. Pennen holder jeg fortsatt i min hånd og papirarkene den har skrevet på er historien du nå har lest, historien om mitt nye hjem.

 
Et budskap fra åndeverden.

Jeg befinner meg på sykehuset.
Jeg kjenner ufattelig varme komme innover meg.
Jeg ser et lys.
Lyset gir meg fullstendig ro i sinnet, en ubeskrivelig ro. Jeg kjenner ikke lenger min fysiske kropp, men kjenner meg likevel hel og virkelig. Jeg er levende. Ut fra dette lyset som omfavner meg, kommer min kjære mor og far.
Kjære deg Anna, vi har ventet på deg. Vi elsker deg av hele vårt hjerte. Min mor og far omfavner meg, vi holder rundt hverandre. Vi er fortsatt i et vidunderlig lys, som kan beskrives best som et sollys. Jeg ser kroppen min ligge på sengen, en skrøpelig kropp som har gjort sin tjeneste på jorden, tenker jeg. Men den gamle kroppen er fullstendig uinteressant for meg, fordi jeg er meg selv, og jeg lever. Jeg er virkelig. Jeg kan ta og føle på meg selv når jeg holder rundt min mor og far. Jeg kjenner deres kropper mot min. Jeg kan snakke med dem. Jeg kan være i ett med deres tanker, en ubeskrivelig tilstand som jeg selv befinner meg i. Det kommer flere slektninger. Jeg ser mange, men de er noe utydelig for meg, mens mor og far er tindrende klare som meg selv, min egen kropp, mine egne hender. For et vidunderlig øyeblikk. Jeg er ikke alene. Jeg er sammen med mine kjære og venner. Jeg ser også mine sykepleiere, sengen min, det er folk rundt min gamle kropp som tar farvel. Et fantastisk skue.

Anna, sier min mor. La oss dra herfra over til vår dimensjon, over til vår verden. Vi holder rundt hverandre, og med ett så er vi i en fantastisk natur. Vi er på mitt gamle sted der jeg ble født, og der jeg vokste opp som barn, nei vent litt, jeg er jo der, men jeg er jo ikke der, for jeg befinner meg i et landskap der jeg kjenner meg igjen, men som er av en annen tilstand enn den vi hadde i vårt barndomshjem på jorden. Jeg sitter og ser ut på fuglene og det grønne gresset, de nydelige trærne, jeg ser utover sjøen, ut mot havet. Et Husøy i paradis, tenker jeg.

Jeg har en indre fred i meg selv. Kroppen min er ikke lenger skrøpelig, mine tanker gjør meg selv frisk igjen. Jeg ser på meg selv slik jeg var i ungdommen, og sannelig så ser jeg min egen kropp i den forstand. Jeg ser meg selv slik jeg den gang var.

Når jeg titter ut vinduet, ser jeg et speilbilde av meg selv, og sannelig er jeg tilbake i min ungdom. Ja, … jeg var sannelig vakker, synes jeg.
Jeg ser meg slik jeg den gang var. Håret mitt sirlig plassert, øyene så store og vakre, ansiktet så skjønt, huden så myk og vakker, en stor kontrast til slik jeg forlot jorden, men slik er jo livet, reflekterer jeg for meg selv.

Min far kommer bort til meg og setter seg ved bordet. Vi sitter og ser ut vinduet sammen. Anna? Dette livet er slik du gjorde det for deg selv på jorden. Det du gjorde mot andre, det gjorde du mot deg selv. Den freden og roen du har i ditt eget sinn, den skapte du selv ved å hjelpe andre, ved å være tilstede, ved å gi av deg selv. Det er Gud som åpenbarer seg i deg, som gir deg kjærligheten du ga til dine brødre og søstre på jorden, til din store jordiske familie, og han viser seg gjennom deg, fordi du Anna er et lys, du er et lys slik du var på jorden, et lys som viste vei inn i det ukjente, noe som folk har fått mye glede av og som vil gi mye glede, fordi mange vil huske deg, huske din gjerning på jorden.

Far holder meg i hånden. Det er en øm og barmhjertig hånd, en hånd med omsorg. Kjære Anna Elisabeth, jeg har forandret meg, jeg har sett mine feil som jeg gjorde på jorden, og jeg har lært. Jeg ser nå hvordan det fysiske materielle livet utvikler oss og gir oss kunnskap. Den første tiden for meg på denne siden var vanskelig fordi jeg måtte gå i meg selv, fordi jeg måtte gi av meg selv for å finne meg selv, for å utvikle meg selv i kjærlighetens kraft, mot lyset, mot Guds visdom. Det er slik vi utvikler oss på denne siden, som vi også skulle gjort på jorden. Vi skulle gitt av oss selv i større grad, gitt vår kjærlighet, omsorg og rettferdighet mot alle vi møter på vår vei, fordi det er det du møter i deg selv, det er den himmelen du skaper inne i deg.

Men far, jeg var jo usikker på om det fantes et liv etter døden, jeg var usikker i min tro på Gud fordi jeg forstod ikke hvorfor Gud lot vonde ting skje. Det var så mye vondt jeg ikke kunne forstå.

Kjære Anna, Gud er kjærlighet, Gud gir av seg selv, og du, vi og alle har Gud i oss. Vi som mennesker kan gi kjærlighet, vi kan vise omsorg, vi kan vise rettferdighet, og vi kan selv dømme, dømme oss selv og andre. Vi har alt av Gud i oss selv, fordi vi ble skapt av Gud. Gud har skapt alt som er. Den frie vilje du har på jorden er der for deg å lære av livet, av ditt jordiske liv, hvor du ser de vonde ting som er gjort av mennesker, fordi kunnskapen og visdommen ennå ikke er kommet til dem, fordi jorden er et sted der sjeler av ulik karakter og utvikling befinner seg. Dem som har funnet veien og visdommen i seg selv er der for å bidra, for å gi av seg selv og sin visdom til dem som ikke har lært, for dem som ikke har funnet veien for seg selv. Dere er der for å hjelpe hverandre, og det har du sannelig gjort Anna. Du har vært til stede og hjulpet mange, og det blir du nå belønnet for min venn, fordi du har funnet kjærlighet og roen i deg selv. Det er Guds kjærlighet til deg, det er himmelen du har skapt inne i deg.

Gud gir av seg selv uten å kreve noe tilbake. Se i naturen det vidunderlige landskap, den vidunderlige skapelsen med blomster og trær, med dyr som er så ufattelig variert og praktfulle. Se på mennesket, se den vakre skapelsen som kan se, høre, lukte, spise, snakke, resonnere, alt er gitt for at vi skal vinne visdom, for at vi skal kunne utvikle oss på jorden, utvikle oss i kjærlighet for hverandre.

Far, jeg kunne tenke meg å dra av sted til jorden for å se til mine venner. Det kan vi selvfølgelig min venn. Bente Alver skal skrive en bok om meg. Kan vi reise til henne? Da må du tenke på henne i ditt sinn Anna. Tenk på henne sterkt, så holder du min hånd så farer vi avgårde gjennom våre tanker, for det er gjennom tankene våre vi reiser, og med tankene frakter vi oss selv dit vi ønsker. Med et står vi i hjemmet til Bente. Synet av henne gjør meg glad far. Jeg vet hun vil gjøre et godt arbeid med boken sin. Jeg går bort til henne, stryker hånden min over hennes kinn, og sier til henne: Takk for at du fulgte meg gjennom alle disse årene, takk for at du vil skrive boken om meg som vil være til glede for mange. Takk Bente, sier jeg. Jeg ser på henne at hun verken ser meg eller min far, at hun ikke enser oss nevneverdig, men det virket på meg som hun kjente at jeg strøk henne på kinnet for hun kjente etter med hånden sin.

Jeg tar min far i hånden, og vi tenker og farer av sted tilbake til vårt hjem på andre siden. Når vi kommer dit er slektninger og venner kommet hjem til mor. Vi omfavner og klemmer hverandre og synes dette livet er vidunderlig, et liv vi ikke visste særlig om på jorden, men som er en realitet, og som alle og enhver vil møte en dag da livet på jorden tar sin slutt.

Familien er samlet som vi var på jorden. Vi snakker med hverandre som vi gjorde den gang; om verden, om kjente og ukjente, og om livet vi nå er blitt del av, vårt nye liv.
. . . .

Bente skrev boken om meg og utga den for et par år tilbake. Det er med ærbødighet og kjærlighet at jeg takker for hennes arbeid, en bok som vil leve og gi kunnskap, håp og glede for våre etterkommere, for fremtiden.

 
Et budskap fra åndeverden.

Jeg var på oppdrag for politiet i Bergen og skulle være behjelpelig med å finne en savnet person. Jeg fikk tilgjengelig kart over området og opplysninger om den savnede som de mente kunne være av interesse for saken. Da begynte tanker om vedkommende å vise seg i mitt indre som et bilde, som et bilde i vannet, et speilbilde av slik jeg forestilte meg at forløpet til den savnede hadde tatt veien. Bildene kom til meg etter hvert som jeg følte at jeg fikk et press i panneregionen og rundt tinningen. Dette presset er det vi gjerne kaller det indre øyet eller det tredje øyet. Det er å være synsk er å få opp slike bilder og gjengi det som er skapt gjennom tanker og kontakt sammen med de usynlige hjelperne fra den andre siden av livet. Fordi i mine oppdrag hadde jeg hjelp fra venner som arbeidet sammen med meg fra den andre siden, venner som hadde forlatt jorden, sin fysiske kropp, men som fortsatt er i live, operative og som gjerne vil bidra og hjelpe for å gi støtte og glede til dem som sitter igjen i sin sorg.

Nå er det slik at ikke all informasjon er tilgjengelig. Det kan være at informasjonen er utestengt, forvrengt og er vanskelig å forklare. Men en dag vil alt komme til syne. Den dagen da man møter sine kjære og venner igjen på denne siden av livet.

Vi er alle synsk når vi utvikler oss spirituelt, når vi søker det åndelige i oss selv. Da åpner vi en dør som skaper nye bilder og nye kanaler. I hjernen vår har vi et lite område som har fått navnet Pinealkjertelen. Dette er senteret til det indre øyet, den fysiske delen i oss selv. Den usynlige delen går gjennom selve pannen til bakhodet som en tunnel av energi. Min hjerne ble forsket på fordi jeg trodde man kunne finne fysiske bevis for at jeg var synsk. Det kan man dessverre ikke, fordi synskhet er en vibrasjon, en energi, et lys som ikke lar seg fysisk bevise, som vitenskapen i dag ikke har forståelse av og ikke instrumenter til å undersøke. Men hver og en som løfter seg selv mot den Allmektige Skaper og finner kjærligheten i seg, som finner det åndelige løftet i seg, vil etter hvert merke at dette lyset i pannen, som fremstår som en lite trykk når en konsentrerer seg, vil finne at de selv kan se veien mot det indre landskap, mot det ukjente i den fysiske verden, alkymien i seg selv.

Dette hjalp meg og mange i min søk etter nære og fjerne slektninger og også om søk inn i fremtiden. Nå er det slik at skjebnen ikke er fastlåst, for på jorden har du din frie vilje, du kan finne din egen vei, det har vår skaper gitt oss alle. Men min venn, din tid på jorden er bestemt fordi du har en karma, som hvis du ikke selv er bevisst, vil bli bevisst på i vår verden på andre siden av livet. Ettersom du har del av Gud, del av den evige kraft, så har du levd mange liv, mange liv i ulike dimensjoner, og jorden er en slik dimensjon. Livet er ufattelig stort, større enn en selv kan begripe. Men når du selv våkner opp i ditt indre og finner din spirituelle vei, og utvikler deg mot lyset, mot lyset i deg selv, mot kjærligheten, da har du våknet opp og er på en vei, selv på det fysiske plan, der du selv kan finne din egen karma, fordi intuisjonen din gir deg valgene i livet som er rett for deg.

Nå er det slik at mange ønsker å formidle sitt budskap for sin synskhet, og det er mange som ønsker å hjelpe andre. Det er godt og så lenge det er kjærlighet som styrer, er en på riktig vei, men der det er grådighet og penger som er motivasjonskraften, så bør man tenke seg om både en og to ganger. Minn deg selv om at det kan være mange bilder som kan være forvrengt og gi feil informasjon, så vær på vakt og vurder informasjon ut fra den logiske sans; hva som er formålstjenlig og hva som er riktig i kjærlighetens lys. Tanker er substans, tanker er vibrasjoner, og disse tankene tar man til seg til det indre øyet og vurderer dem. Jeg har selv sagt at informasjonen jeg mottok var bølgesignaler, en vibrasjon som ga meg signaler og bilder i mitt indre sinn. Og på en måte så er jo det riktig fordi vi er alle som en radiostasjon. Vi mottar og sender bilder og tanker i en frekvens på samme vis som en radio. Tanker som du kan forme i ditt indre er substans som vi på denne siden kan forme som en realitet. Det gir oss våre omgivelser. Vi former våre omgivelser med våre tanker, og det er noe som du også gjør i ditt indre sinn på jorden. Her er tankene en realitet, noe du kan ta og føle på fordi de er substans, de er virkelig. Er ikke det merkelig min venn, at når jeg ønsker å se en kopp te, en vase med blomster, en skål med epler, så blir de til med mine tanker, de blir til slik jeg ønsker at de skal fremkomme. Tenk den kraften du har inne i deg, og tenk det som du kan nå i ditt liv, hvilken kjærlighet du kan bygge opp i deg selv, hvilken himmel du kan skape inne i deg.
Og det du skaper på jorden, det møter du på denne siden, himmelen i deg selv. Det er Guds åpenbaring. Han viser seg i all sin prakt på jorden. Det er gitt oss alle. På denne siden av livet viser du selv din egen kraft og skaper det du har selv fortjent fra ditt liv på jorden.

Synsk er å finne seg selv og være i ett med naturen, å være i ett med Gud. Selv om det er vanskelig å forstå, så er vi alle av Gud. Vi er gitt denne kraften som holder oss i live i vår fysiske kropp og uten denne kraften, uten denne ånden i oss, hadde vi ikke vært i live noen av oss. Finn din spiritualitet, finn ditt åndelige vesen slik at du utvikler deg i retning av den kjærligheten som du ble gitt da du kom til denne verden, og du utvikler denne kjærligheten ved å gi av deg selv, ved å bidra til et bedre liv for alle. Synskhet er å se dette bildet, det virkelig bildet hvor du forstår hvorfor du er i dette livet på jorden og hvem du er. Synskhet er ikke bare det å se bilder av fjern og nær. Synskhet er å utvikle en selv spirituelt, utvikle en selv mot kjærligheten, utvikle en selv mot Guds kraft.

Vi har alle i oss en vidunderlig kraft. Finn denne kraften i deg selv. Finn Gud i deg selv og han vil åpenbare seg og gi deg nøkkelen til ditt indre øye der du kan se mot en ny verden, hvor du vil finne visdom, hvor du vil finne ditt eget jeg.

Min venn, du har et evig lys i deg. Kristus viste dere vei, han kunne forutse, han var klarsynt, han var synsk. Han var ett med Gud. Han var og ble kjærlighet, og det kan også du min venn, du kan også bli kjærlighet og ett med Gud.

Elsk din neste som deg selv, en vei som er humpete og vanskelig fordi livet på jorden er et sted for å lære, for å lære å elske hverandre, for å se hver og en som sin bror og søster, som sin egen familie. Det var det lyset Kristus ville at vi skulle finne i oss selv, kjærlighetens lys.

Om du bare ser mørke i deg selv, så vit at lyset er der, et lys som er av kjærlighet og som åpner seg for deg når du finner deg selv i kjærlighet.

Kjærlighet er veien til å bli synsk, til å løfte deg selv spirituelt, til å nå Guds kraft inne i deg, kraften av kjærlighet.

 
Et budskap fra åndeverden.

Mitt liv på jorden som synsk ble kjent i Norge og også i Skandinavia ved mine søk etter savnede personer. Jeg hadde jevnlig artikler og meninger om mye forskjellig i det offentlige rom. Det var en posisjon som jeg tok til meg fordi jeg visste at livet inneholdt mer enn de fem sanser, den sjette sansen, å kunne se med det indre øyet, noe jeg også skrev om i mine bøker, ”Synsk” og ”Telepatiens gåte”. For folk flest var den sjette sans det paranormale, noe som lå langt til siden av deres materielle liv. For å få tilgang til dette åndelige, det innerste i en selv, det jeg kalte for den synske egenskapen, var noe som var vanskelig å forklare, fordi folk flest ikke hadde noe relasjon til sin indre åndelige sans. Folk flest har mer enn nok med sitt materielle jeg, med den materielle verden, inntil de vokser, inntil de ser at det er noe annet ved livet som er så mye mer betydningsfullt enn det en ser med sine fysiske øyne i speilet.

For mange år siden ble jeg kjent med Lise og Jostein, fordi vi på denne siden har kommunikasjon med dere fra jorden når dere kommer til oss i nattens søvn. Nattens vandring er mer enn en drøm. Nattens vandring er et liv på den andre siden, et liv der du kan bruke av deg selv som du gjør på jorden, men i en annen åndelig eksistens. Vi fikk kontakt med Lise og Jostein, som har evner for kontakt og utvikling med vår verden. I nattens mulm og mørke, som dere gjerne kaller det, har vi et vidunderlig lys i vår verden. Lise og Jostein arbeidet med oss, og etablerte kontakt med oss i sitt fysiske liv. Først med det åndelige bord, også kalt ouija bordet, og senere gjennom andre former for fysisk manifestering.

De ville prøve seg frem, og finne ut om det var et liv etter døden, og det fikk de sannelig erfare, for når de satte seg ved bordet fikk de først kontakt med sin egen familie. En dag spurte Lise om det var noen andre som ville gi dem et ord på veien. Da benyttet jeg muligheten og bokstaverte, Beton Guds Kjærlighet. – Og tør jeg spørre hvem dette er, sa Lise. Jeg bokstaverte Anna El.. hvorpå lise sier: Er det Anna Elisabeth Westerlund? Jeg bekreftet med et stort smil. Lise hadde ingen kjennskap til min tilstedeværelse, så hvordan visste hun at det var meg? Hvordan kom mitt navn til henne? Det kan jeg fortelle. Det kom ved at jeg omfavnet hennes aura og ga henne mitt navn telepatisk. Og det er slik vi fra denne siden kan komme til dere og gi dere vink og råd. Det er det som er å være synsk. Å være synsk er å ha kontakt med sine usynlige venner på den andre siden av livet.

Jeg mente da jeg levde på jorden at den synske egenskapen var en fysisk sans på samme vis som våre andre sanser. Vel, på en måte er jo det riktig, men det er også en sans hvor man etablerer kontakt med den åndelige siden av seg selv, og der igjennom åpner døren til den åndelige verden, til sine kjære og venner som står klar og venter og vil så gjerne hjelpe, ja, som ønsker å gi av seg selv, gi sin kjærlighet til det arbeidet som vi vet er så viktig å berette for dere på jorden, et budskap om at det ikke er noen død, at du og alle som forlater denne jord og ens fysiske kropp, går inn i en ny verden med en ny kropp som er av et annet slag enn den fysiske konsistens, men likevel er vi like virkelig, mye mer virkelig, for her kommer ditt sanne jeg frem, hvor du forstår at du er av gud, at du er skapt av denne kraften, denne kjærlighetskraften som finnes i alt, som finnes i deg selv, i moder jord, i alle levende vesener, kraften som har skapt alt som er, som er og blir kjærlighet til evig tid. Denne kraften er Gud.

Beton Guds Kjærlighet i ditt liv. La Gud og hans kjærlighet styre ditt indre, for når du selv blir kjærlighet så blir du ett med Gud. Da blir du ett med denne kraften som er så vidunderlig, som skaper fred i ditt sinn, som gir deg ro i livet, som gir deg lykke, som gir deg alt du har forstand til å forstå.

I mitt liv på jorden har jeg skrevet og sagt mangt og mye. Det er ikke alt jeg står ved i dag, fordi jeg nå har større forståelse, mer visdom enn det jeg hadde på jorden. Gud er kjærlighet. Det vet jeg nå. Se i naturen, se alle blomstene, se det vakre, se ut i universet, se solen som skinner på deg, som skinner på oss alle. Solen gir et utrykk for Guds kjærlighet. Det samme gjør naturen. Den er åpen og tilgjengelig for oss alle. Det får deg selv til å forstå hvilken vidunderlig kraft som finnes i universet, som bare gir, og som ikke krever. La dette være noe som du kan ta til deg fordi hvis du yter og gir av deg selv, da gir du kjærlighet, da er du Guds forlengede arm på jorden. Beton Guds kjærlighet i alt du gjør, i alt du foretar deg i ditt liv, og til syvende og sist så vil du selv forstå at når du er blitt kjærlighet så er du blitt ett med Gud, ett i hans bevissthet, og hans bevissthet blir din bevissthet, hans visdom blir din visdom.

Når jeg kommer til dere på denne måten og forteller gjennom Lise og Jostein, så kommer jeg til dere i kjærlighet. Lise og Jostein ønsker bare å formidle mitt budskap; å fortelle dere alle at livet fortsetter, at vi er alle en stor familie, og at vi må ta vare på hverandre.

Kjære bror og kjære søster, la mitt budskap komme til deg uforseglet. La mitt budskap være åpent for alle. La dette synke inn i ditt innerste. La det synke inn at jeg som kommer til deg og sier dette lever i beste velgående, at jeg var Anne Elisabeth Westerlund da jeg levde på jorden. Jeg har hatt mange liv. Det er Guds barmhjertighet. Det er Guds rettferdighet. Det er Guds kjærlighet som gir oss mulighet til å utvikle oss gjennom mange liv, utvikle oss spirituelt, så vi kan komme nærmere hans kjærlighet etter hvert som vi vokser i kjærlighet inne i oss selv.

I denne boken vil jeg gå gjennom mange tema. Ta deg god tid til å reflektere over de utsagn og de beretninger som jeg kommer med. Det er virkeligheten fra denne siden jeg vil fortelle om, en virkelighet du ikke kan se i speilet på jorden, en virkelighet som er bak speilet. Det er en virkelighet som du må finne i ditt innerste jeg. Og det kan du gjøre min venn. Du kan utvikle deg spirituelt slik jeg har gjort, slik jeg gjør på denne siden, for det er en kontinuerlig utvikling i vår skapers kjærlighet.

Jeg er Anna Elisabeth Westerlund, Gud velsigne deg min venn.