Et budskap fra åndeverden.

Livet på jorden er et liv hvor det materielle aspekt, hvor livet er dominert av de jordiske pasjoner der egoisme skaper splid, skaper selvsentrert oppførsel, ja, skaper umenneskelige forhold for mange. Hvorfor er det slik i Guds kjærlighet, i skapelsen selv? Min venn, du lever et liv på jorden for å lære, for å finne ditt sanne jeg, for å vinne kunnskap om livet og deg selv. Det gjør du best når du blir eksponert for kjødets lyster, kjødets pasjoner. Men de er der for at du skal mestre deg selv, for at du skal overvinne nettopp slik negativ oppførsel som egoismen gir, som skaper forfengelighet, som skiller mennesker fra hverandre, som gjør at en tror at en er bedre enn andre, enn sine brødre og søstre på jorden. Vi er her for å fortelle kunnskapen, for å gi deg visdommen om at det er et evig liv, at det ikke finnes noen død, og at det du gjør mot andre, det gjør du mot deg selv. Det er livets realitet, og når du har denne kunnskapen i deg, når du vet at kjærlighet er det som bygger opp det gode i deg og at egoisme bygger opp ensomhet og tomhet, vel da er jo veivalget gitt deg.

All råskapen på jorden, all den vold, alt det hat som eksisterer blant mennesker har sin bakgrunn i egoismens plass i livets skole. Men kunnskapen og visdommen som er gitt gjennom naturen, som er åpenbart i Guds skapelse på jorden, forteller deg at et liv i moderasjon, at et liv der du bryr deg, der du gir av deg selv, vil skape gode relasjoner og et bedre samfunn, en bedre verden.

Det vonde kan gjøres godt. Når du vet og kjenner deg selv og den kunnskap som eksisterer på jorden i dag, så vet du også at kunnskapen kan utrette store endringer, kunnskapen om tilgivelse og forsoning. Og når du selv vet hva som var bakgrunnen for de vonde ting, at de vonde ting hadde sitt utspring i mangel på kunnskap, i mangel av kjærlighet for hverandre, ja da vet du også at det vonde kan gjøres godt, at med kunnskap og visdom, så kan det gode overvinne det vonde. Gjennom tilgivelse og forsoning, gjennom kjærligheten i deg selv, så kan du være med å skape en bedre verden, skape gode relasjoner mellom dine medmennesker.

Det vonde, og de feiltak, du måtte bære på kan gjøres godt igjen. Du kan selv bidra med å gi kjærlighet av deg selv, ved å bry deg om andre, ved å være sannferdig, hjelpsom og vennlig, ved å være rettferdig mot din neste. På den måten vil det vonde overskygges av det gode, og det vonde vil bli glemt. Det er din egen frelse, det er slik du reiser deg spirituelt ved å innse dine egne feil og bidra til å rette dem opp igjen ved hjelp av kjærlighet, kjærlighet for dine medmennesker, for din neste. Slik er det også på denne siden av livet, men det er så mye enklere på det jordiske plan å bygge seg opp i kjærlighetens tegn fordi du er blant like, blant mennesker som er på søk i seg selv etter livets mening og sitt sanne jeg, og du kan være med å løfte dem, gi dem kunnskap om livet, om det evige liv.

Fra de bibelske tekster, ja, sa ikke Kristus, elsk din neste som deg selv og Skaperen? Skaperen som ga deg denne muligheten, dette livet på jorden for å finne deg selv, for å utvikle deg i hans kjærlighet, hans skaperverk på jorden. All kunnskapen er gitt deg, reflekter over det vonde og det gode og vit at det er kjærligheten og det gode som seirer, for Gud selv er kjærlighet. Du selv ble skapt av kjærlighet, evigheten er skapt i kjærlighet. La tilgivelse og forsoning stå sterkt i ditt hjerte, og du vil se at du selv finner kjærligheten i deg og blir ett med skaperverket, skaperverket som gir av seg selv. Se til Moder Jord, se hva du får, hva som er gitt deg, betingelsesløst i kjærlighet for at du skal finne fred med deg selv, kjærligheten i deg selv. Det vonde kan gjøres godt med kjærlighet, det har historien vist, la det også bli din vei i livet.

 
Et budskap fra åndeverden.

Ja, hva er nå kirken om den ikke skal reflektere Guds kjærlighet?

Gjennom tidene har kirken misbrukt sin makt. Misbrukt kjærligheten som skapte den selv, som er selve skapelsen. Kirken skal være et godt sted å være, kirken er Guds hus, skal være kjærlighet fra Gud hvor en kan samles, hvor en kan være ett med Skaperen, hvor budskapet om kjærligheten i en selv og for andre vitterlig kommer til uttrykk.

Alle religioner har kjærlighet som fundament, og så skapes det dogmer og skrifter som ikke er i overenstemmelse med Guds kjærlighet, Guds betingelsesløse kjærlighet for sine barn. Se til solen, Guds skapelse som gir liv på jorden, som gir oss føde hver dag, den skinner på alle, betingelsesløst, de rettferdige og de urettferdige, de som gjør godt og de som forårsaker vondt blant mennesker og dyr, og som skaper vanskeligheter for Moder Jord. La dette reflektere kjærligheten i deg selv, en betingelsesløs kjærlighet. Kjærligheten som skapte deg og meg.

Jesus Kristus, sannheten veien og lyset, viste sannelig seg selv i kjærligheten lys, i Guds lys. Han kom tilbake til jorden og materialiserte seg, ikke som den første og ikke som den siste, men han ble skrevet om, og han er et bevis for at livet går videre, for at materialisering er en realitet. Han viste vei for folket, viste at kjærligheten for hverandre er nøkkelen til Guds rike, til Guds kjærlighet, til å bli ett med Faderen. Han var et lys som skinte så sterkt blant folk at menn i høyere posisjoner ble engstelig for sin egen maktposisjon, mennesker som utøvde vold, og som korsfestet kjærligheten. Kristus døde fordi han ikke kunne fornekte sin far, Skaperen selv, fordi han var sannheten, veien og livet. Kirken har misbrukt denne sannheten, kjærligheten, ved å gjøre Kristus til en nåde for Guds frelse. Sterke ord, men det er sannheten fra denne siden av livet. Det er en dogme som ble skapt av menneskene, den ble ikke skapt av Kristus selv.

Ja, Kristus for til himmelen og stod opp igjen fra de døde, han materialiserte seg for sine venner, for sine disipler, han viste seg for Thomas, sin hånd som hadde vært gjennomboret av en nagle, for materialisering er en realitet, det skjer i dag og det har skjedd fra livets begynnelse, når kjærligheten er fundamentet, fordi det er gjennom kjærlighet at Gud kan gi kraften for skapelse til mennesket. Det er gjennom Guds kjærlighet at sannheten, veien og lyset kommer til Moder Jord.

Fra denne siden av livet og også fra deres eget ståsted, ser dere at kirken er et symbol for kjærlighet. Kirken må stå som et symbol for Guds kjærlighet, og i Guds kjærlighet så er vi alle av den samme kraft. Vi har alle Guds kraft i oss, fordi vi er i live på jorden, og vi ble gitt denne kraften ved vår fødsel på jorden, og den holder oss i live for å utvikle oss, for å lære, for å lære kjærligheten å kjenne, for å lære oss selv å kjenne, for å lære vårt sanne jeg, vårt åndelige vesen, at livet går videre etter vår fysiske død. Det er ingen smerte når vi forlater vår fysiske kropp. I det øyeblikket er vi av Guds kraft oss selv, og vårt sanne jeg kommer sannelig til syne.

Kirken må åpne dørene for alle. Kirken må vise at det er en fullkommen kjærlighet som huser kirkens rom, Guds kjærlighet. Kristus var og er kjærlighet fordi han ble fullkommen på jorden i Guds kjærlighet, ble ett med Faderen. Og det kan også du min venn. Alle er vi skapt av den samme mor og far i himmelen. Vi er alle barn av Gud, vi er alle brødre og søstre, og vi kan alle oppnå det Kristus selv oppnådde i sitt liv, fullkommen kjærlighet, sin kjærlighet for mennesket og Skaperen. La kirken bli noe kjært for alle, og benkene vil fylles. La kirken bli kjærligheten selv, en kirke skapt av Gud, skapt av kjærlighet. La denne kjærligheten bli et nytt lys i kirken. La dette lyset reflektere Kristus sin kjærlighet for alle, Guds kjærlighet for alle, din kjærlighet for alle, kirkens kjærlighet for alle. Kristus er din frelser når du følger hans kjærlighet, hans nestekjærlighet, hans kjærlighet for Skaperen. Følg han og bli kjærlighet selv. Bli det lys Kristus var. Du kan selv bli som han. Lev i sannhet, vær sannferdig mot deg selv, fornekt ikke Guds kjærlighet. Kristus viste vei. Han var sannheten, livet og lyset, slik du selv kan være, slik du selv kan bli når du selv er blitt kjærlighet.

Vi på denne siden av livet, som har forlatt våre fysiske kropper på jorden, som har erfart og opplevd det jordiske liv, ser livet i et annet perspektiv enn det vi gjorde på jorden. Vi ser skapelsen, vi ser skaperkraften i oss, fordi vi selv kan skape våre omgivelser og oss selv.

La nestekjærligheten blomstre på jorden, og la kirken være et sted hvor kjærligheten er stor, hvor det er rom for alle, for Guds kjærlighet er for alle. Ring med kirkeklokkene og la budskapet om evig liv, om sannheten, komme frem, sannheten om Guds kjærlighet som er betingelsesløs, som er i alle og enhver. Kraften i oss selv gir liv, og vi er alle av den samme skaper, vi har alle den samme Mor og Far i himmelen.

La kirken bli Guds kjærlighet uten dogmene som gir betingelser for inngangen til evig liv. Det finnes ikke slike betingelser i Guds kjærlighet. Vår kirke er kjærlighet, nestekjærlighet. Vår kirke er Guds kirke, Guds kjærlighet, et nytt lys i kirken, et nytt liv i kirken. Kirken er for alle, Guds kjærlighet er for alle.

Gud er nær deg, Gud er i deg. Be en bønn til din Skaper om å vise deg veien, veien av kjærlighet for din brødre og søstre på jorden, og han vil skape et lys i deg som viser vei, den sanne vei i livet på jorden, kjærlighetens vei.

 
Et budskap fra åndeverden.

Solen skinner fra en skyfri himmel. Vinteren er her og snøkrystallene gir himmelske formasjoner, snøkrystaller som hver og en er perfekte kunstverk med krystallblader formet i rosetter, formet som stjerner på himmelen. Jeg tenker med meg selv: Hvordan kan det ha seg slik at en vanndråpe som krystalliserer seg til en slik skjønnhet bare var en liten dråpe av vann? Det er en visdom og en kraft i naturen som skaper det skjønne. Det er en kraft som er fundamentet og elementene i vår virkelighet. Når du ser en slik iskrystall, skapt av en dråpe vann, og vet at du selv som menneske mest av alt består av vann, og vet at dine tanker er substans, er virkelig, for du vet fra telepati at tankene kan overføres fra et menneske til et annet, da vet du også at du har en innvirkning på deg selv med dine egne tanker, med de tanker du mottar og gir fra deg. Tankene har en effekt på deg selv, ditt fysiske jeg, og dermed ditt åndelige jeg, fordi dere er ett på jorden. Det du skaper i ditt åndelige jeg, det skaper du også i ditt fysiske jeg, din fysiske kropp. De dråper av vann som du har inni deg påvirkes av dine tanker, av skaperkraften i deg selv, av skaperkraften i universet som du ser en vinterdag når vidunderlige krystaller dannes. Således kan du skape himmelen i deg, en himmel av skjønnhet, en himmel av slike iskrystaller som fortoner seg som diamanter fordi de er skapt av kjærlighet fra Gud, og den er ren. Når du gir av deg selv, og viser omsorg for andre, når du bringer kjærligheten til jorden, til dine venner og kjære, til dine brødre og søstre, så utvikler du deg, ditt eget åndelige jeg til en himmel av kjærlighet, for himmelen er i deg selv, den er ikke utenfor deg, selv om Skaperen har gitt deg en refleksjon av det du selv kan skape i deg. Han har gitt deg et bilde av seg selv, den skjønnheten som du ser i naturen med dine fysiske øyne, og den skjønnheten bevarer du, den holder du i hevd, når du kommer til denne siden av livet, når du har forlatt kroppen din, din fysiske tilstedeværelse på jorden.

Himmelen har du i deg som du også er gitt gjennom de bibelske tekster. Kristus sa jo at himmelen er inni deg. Han visste at himmelen bygges opp med kjærlighet for andre, kjærlighet for Skaperen, for når du blir ett med Skaperen, med din Far og Mor i himmelen, så blir du også kjærlighet.

På denne siden av livet er himmelen det du skapte i deg selv, ja vi har naturen, og det som er så skjønt fra jorden, men himmelen er deg selv, det du ga og det du fikk gjennom din kjærlighet for andre, gjennom din vennlighet og hjelpsomhet, fordi det er dine tanker og gjerninger som skaper deg.

Helvete eksisterer ikke slik det er forkynt av kirken gjennom tider. Helvete skaper du i deg ved å gi avkall på kjærligheten, ved å forherlige en selv i sin egen egoisme, i sin egen ondskap overfor sine medmennesker. Det er helvete en skaper i seg selv. Det er det en møter på denne siden i form av ensomhet, mørke og tomhet. Så min venn, gi av deg selv, bry deg om andre, la kjærligheten overvinne deg selv, og skap den himmel som ble gitt deg ved livets begynnelse. Vi er alle barn av Gud, og ingen er fortapt, ingen vil fortapes, alle har vi evig liv. For de som ikke lærte på jorden, vil gjerne komme tilbake i et nytt liv for å komme ut av sin egen ensomhet, sin egen tilstand av ulykkelighet, for det er nettopp det en skaper i seg selv ved å kaste bort tiden på jorden med egoisme, forfengelighet og misbruk av makt over andre mennesker. Vær sannferdig med deg selv, være ærlig mot dine medmennesker, kultiver kjærlighet og gi omsorg. Men det er alltid en åpen dør, et vendepunkt, og du kan allerede nå vende om til kjærlighetens liv, så unngår du å gå inn i ensomheten både her på jorden og på den andre siden av livet. Min venn, på denne siden av livet, etter din fysiske død, blir dine tanker en realitet, og det er du selv som skaper deg og dine omgivelser gjennom dine tanker og gjerninger.

Jeg tenker tilbake på iskrystallen, skjønnheten som skapes av en lite vanndråpe med kjærlighet, med kraften fra Gud, den kraften du har i deg, som du ble gitt da du kom til denne verden, noe du kanskje har tatt for gitt, livet i seg selv. Livet er en åpenbaring, der vi alle på jorden, i vårt jordiske liv, må møte oss selv og finne vårt sanne jeg, vårt åndelige vesen. La ditt åndelige vesen av kjærlighet dominere ditt fysiske, la det mestre jordens pasjoner, og bygg deg selv opp med kjærlighet for andre, for det du gir til andre, det mottar du selv. Det du gjør mot andre, det gjør du mot deg selv. Det har mange smertelig erfart på denne siden av livet, og de skulle gjerne sett sine gjerninger ugjort. De vet nå at kjærligheten er den som seirer, er den som bygger en opp til å bli ett med Skaperen.

Vi er her for å hjelpe, vi er her for å gi kunnskap og den visdom vi har fått gjennom vårt liv, gjennom det vi har erfart fra andre siden av livet. Vi kommer til dere i kjærlighet, vi kommer for å gi av oss selv, for å skape et bedre liv for alle. Det er vår misjon, det er vår oppgave som budbringere. La oss hjelpe hverandre til å finne himmelen i oss selv, hjelpe våre medmennesker til å løfte seg, til å finne kjærligheten i livet.

Skap en himmel av omsorg, rettferdighet og ærlighet i deg, og du vil oppdage at du selv blir kjærlighet, at du selv blir en skjønnhet, innad og utad. Dine hender er ditt redskap, og dine ord er din visdom fra Gud når du er blitt kjærlighet selv.

 
Et budskap fra åndeverden.

For en skjønnhet, for en skapelse denne livets skole er, jorden, den blå planeten som er skapt for deg, for oss alle. En skole som gir deg utfordringer, som gir deg oppgaver, som gir deg skolegang på samme måte som i klasserommet på skolen på jorden som lærer deg det vitenskapen har funnet, den fysiske dimensjon som du kan se og erfare med dine sanser, og det sosiale element med relasjoner. Se denne skapelsen fra verdensrommet, se fargene, se og skjeln mellom hav og land, det hvite ved polene som skaper symmetri, Jordens perfekte balanse, perfekte tyngdekraft i forhold til deg selv skapt av stjernen som skinner hver dag, som gir jorden og deg selv det du trenger for det daglige brød. En vidunderlig mekaniske skapt av kjærlighet, gitt oss alle for at vi skal lære, for at vi skal finne og utvikle oss selv, vårt åndelige selv.

Da du kom til jorden, da du ble født og så dagens lys, fikk du et glimt av den kjærligheten som skapte deg. Dine øyne møtte din mors. Navlestrengen ble tatt fra deg og du ble et selvstendig individ. Allerede da lærte du å ta til deg føde, og at livet på jorden er en tilstand og et sted hvor du må få næring for å vokse både fysisk, psykisk og spirituelt. Gjennom venner og familie, gjennom skolegang har du fått erfare livet, hvordan menneskene oppfører seg mot hverandre. Du har fått erfare kjærlighet og hat blant mennesker, du har fått erfare løgn som skaper uvennskap, og ærlighet som skaper vennskap, men kanskje mest av alt så har du lært at det er gjennom dine egne gode tanker, dine egne gode gjerninger at du føler deg vel med deg selv, at du finner noe godt i deg selv og andre. Når man gir av seg selv, når man ofrer seg for å gi andre en glede, gi andre omsorg, så vinner man noe spesielt i seg, man bygger opp ved hjelp av, kall det gjerne byggeklosser av kjærlighet, ærlighet og rettferdighet. Disse byggeklossene i deg gir et bilde av din integritet, din anstendighet. Moralen i deg blomstrer når du finner kjærligheten i deg, rettferdigheten for andre mennesker, rettferdigheten i samfunnet, ja når du finner din plass hvor du ser rett fra galt og ser kjærligheten i deg selv.

Det er gjennom motgang i livet at du finner deg selv, hvor du ser menneskene i et annet lys, hvor du ser hva som betyr noe i livet, hvor du ser at kjærligheten er det viktigste, er det man må bygge livet sitt på, for i kjærligheten finner du alt det gode, der finner du omsorg, ærlighet og rettferdighet, der finner du deg selv, din egen ånd gitt av Gud for at du skal utvikle deg i livets skole på jorden.

Ditt liv på jorden ble gitt deg for å fullføre livets skole, der pasjonene i deg settes på prøve. Egoismen, forfengeligheten, maktmisbruket er å se daglig i nyhetsbildet på radio og TV. Internett har gitt dere ufattelige informasjonsstrømmer fra hele kloden. Det som skjer på andre siden av jorden hvor du selv bor, det vet du umiddelbart fordi teknologien er kommet til dere, teknologien som skaper en skole i sannhet, der du med egne øyne kan se råskapen, kan se krig og vold, der du kan se at kjærligheten er tapt, og der du forstår at livet er der for at du selv skal bidra, for at du selv skal yte kjærlighet blant dine brødre og søstre, din store familie på jorden. La din kjærlighet komme til uttrykk gjennom dine gjerninger, slik at du kan være med å bygge bro mellom dine brødre og søstre, en bro av kjærlighet.

Når du har fullført din skole på jorden, når du har avlagt eksamen og fått ditt diplom, fått kjærlighetens stempel i boken, da er ditt liv fullendt, da har du fullført din oppgave, ditt arbeid på jorden. La ikke denne muligheten gå fra deg. La livets skole gi deg innhold i livet, gi deg lærdom og visdommen fra Gud, slik at du kan være stolt av ditt arbeid, av ditt diplom fra jorden, når du kommer til denne siden av livet.

Kjærlighet er nøkkelen til livets skole og er nøkkelen til livet i seg selv.

 
Et budskap fra åndeverden.

Hvem er jeg? Uten mine tanker er det ingenting av meg. Mitt åndelige jeg, mitt spirituelle vesen, kan jeg se, kan jeg føle, den kraften som er i meg selv, den kraften som er gitt meg av Gud. Denne kjærligheten skaper mine tanker, skaper mitt selvbevisste jeg, tankene om meg selv som et fullkomment menneske, som et bilde av Skaperen selv. Tankene former meg, de tankene som er gitt meg som ligger som et instinkt, og de tankene som bygges gjennom livet på jorden, som utvikles fra fødselen gjennom relasjoner med mine foreldre, med familie og venner, med den kontakt jeg skaper og gir av meg selv.

På jorden hadde jeg både positive og negative tanker, og de var alle skapt av meg selv og mine omgivelser som jeg kunne ta til meg, som jeg kunne bygge opp på godt og vondt, tanker om hvem jeg var, hvorfor jeg var, hvorfor jeg møtte alle mine problemer og utfordringer i livet, som syntes så vanskelig, og til tider var smertelig. Jeg skapte disse tankene selv. Slik tenker jeg nå, fordi jeg skaper mine omgivelser, jeg skaper min egen realitet på denne siden av livet. Jeg blir som jeg tenker. Jeg ser meg ikke lenger selv som den skrøpelige gamle damen som til slutt endte sitt liv i en sykeseng. Nei, jeg ser meg selv som en ung sprudlende kvinne som er i mine sene 20 år, da jeg var i frisk vigør, der jeg hadde all min styrke i det menneskelige kjød. Nå er det ikke slik at jeg lenger er av det menneskelige kjød, men det spirituelle kjød om vi skal bruke terminologien fra jorden.

Vi har på denne siden en vibrasjon som er av en slik kapasitet og funksjonalitet at vi kan reise med våre tanker, at vi reiser vårt eget spirituelle vesen med våre tanker og er der vi ønsker å være til enhver tid. Er ikke det fantastisk at vi kan tenke, og så er vi der med vårt eget åndelige jeg? Slik er det også på jorden, på et vis, men der må man forflytte sitt kjød fra A til B, og det kan jo være en tung reise om det er av lengre distanse. Jeg sier dette for at dere selv skal kunne forestille dere hvordan vi har vårt liv på denne siden, hvordan vi selv skaper oss selv med våre tanker, hvordan tankene våre skaper vårt åndelige vesen. Når du vet det min venn, da vet du hvilken effekt du har på deg selv, og den kjærlighet du kan skape, den himmelen du kan bygge som blir ditt liv på denne siden, fordi tankene er virkelige, de er og blir en realitet på denne siden av livet. Reflekter over det du bruker ditt liv til på jorden, tankene dine og de gjerningene du gjør for alt kommer tilbake til deg, det gode og det vonde du selv har skapt.

Du har din frie vilje på jorden, du kan velge mellom rett og galt. Men når du vet hva som møter deg i ditt eget jeg, ditt eget sinn, på jorden og på denne siden, så er det ikke vanskelig å ta de rette valg i livet, og finne den gode sti hvor kjærligheten og rettferdigheten er veien om du vil skape deg selv en lys fremtid, en fremtid der kjærligheten rår, der du kan finne fred og glede i deg selv. Når du vokser spirituelt, når du reiser deg selv åndelige, da ser du at Guds vilje blir din vilje. Det er ditt frie valg, men det er det eneste valg for når du møter lyset i deg selv, når du bygger opp kjærligheten i deg, så er det Guds vilje, din vilje, som er ditt veivalg. Man mister ikke sin frie vilje, man gjør bare de rette valgene, for den frie vilje er gitt deg for å utvikle deg selv på jorden, der du møter det vonde og det gode, der du må foreta valg på livets vei.

Tankene skaper deg, tankene former ditt indre. Fremhev det gode i andre og i deg selv. Finn kjærligheten i deg selv og du vil se kjærlighet i andre, den kjærligheten som også er skjult for dine følelser og dine fysiske øyne, for hver og en av oss er av den samme kraften som skapte alt, kjærligheten selv. La deg selv bli et lys av kjærlighet for andre. Vis vei med din atferd, en atferd fylt av ærlighet, omsorg og rettferdighet, en atferd der egoismen og forfengelighet har mistet taket, en atferd der du fremhever og lar andre reise seg spirituelt, der du lar andre gå foran, der du glemmer deg selv i tjeneste for dine medmennesker. En slik atferd av kjærlighet for dine brødre og søstre, for din familie på jorden, vil fremstå som et lys av ydmykhet og skapelsen selv, et tegn av kjærlighet. Dette tegnet, ditt hjerte for andre, skaper fred mellom mennesker, uttrykker sannhet om ditt åndelige vesen, sannheten om ditt tankegods, som du bygget opp i deg selv for å møte og oppfylle ditt liv på jorden.

På jorden, i den materielle verden, der egoismen rår, der forfengelighet skaper håpløshet og vanskeligheter for så mange, der tankene om en selv blir opphøyd, der en glemmer de svakeste, de minste, må menneskene se denne sannheten i sin øyne før de endrer sin holdning og atferd. La mine tanker fra denne siden av livet reflektere sannheten. Det er ingen død. Vi har alle evig liv, og når menneskene på jorden har i seg denne kunnskapen, denne visdommen, så vil livet og dens fatale side med egoisme frafalle, fordi menneskene vil forstå at det en gjør mot andre, det gjør en mot en selv. Det du skaper på jorden med dine tanker, det du utfører av ord og gjerning som har vært til skade for dine medmennesker må repareres, kan ikke rømmes fra, og det er kun en vei for å reparere det vonde til det gode, og det er gjennom kjærlighet, gjennom omsorg, gjennom det å bry seg, gjennom det å hjelpe og skape et rettferdig liv for alle. Tankene skaper deg på jorden og på denne siden. La din realitet forbli i kjærlighetens tegn, og du vil finne fred og glede over livet.