Et budskap fra åndeverden.

Hvordan i all verden kan jeg elske min neste som meg selv når en bror eller søster på jorden, et medmenneske, hater meg, misliker meg, og forvolder meg psykisk eller fysisk vold. Hvordan kan jeg da elske dette mennesket?

Den bibelske setning som er almen kjent, som er av kjærlighet, som er kjærlighet i seg selv, er så vanskelig å begripe, så vanskelig å leve opp til, så vanskelig å praktisere, for vi er jo tross alt mennesker med følelser, mennesker som ser forskjell mellom det vonde og det gode. Men det er jo noe inderlig godt i denne læresetningen, og det er kjernen i det felleskapet som hver og en er født inn i, skapelsen selv, kraften av kjærlighet som ga oss alle liv.

Gud er kjærlighet. Gud er betingelsesløs kjærlighet, og hver og en har denne kraften av kjærlighet i seg. Men for noen er den godt skjult, for noen er det et mørkt rom i seg selv, der en må se seg selv på nytt, ja fødes på ny i sitt sinn for å forstå at en er fylt av kjærlighet fra Skaperen selv, en kjærlighet som ga deg liv på jorden, en kjærlighet som alle kan finne nede i dypet av en selv. Der har alle en juvel, et indre lys, en skjønnhet, en sannhet av glede, en kjærlighet som du kan få til å blomstre. Hver og en av oss har denne kjærligheten i oss, hvis ikke, hadde vi ikke eksistert på det jordiske plan. Det er Guds kjærlighet som holder oss i live, som gir av seg selv for at vi skal se vårt sanne jeg, for at vi skal finne oss selv, finne Gud, kjærligheten, finne at livet er større enn oss selv, og oppdage at vi er en stor familie. For å finne deg selv, skape samhold og kjærlighet i dette felleskap, må du gi av deg selv, gi din kjærlighet og vise omsorg for din neste, for vi er alle gitt et liv på ulikt vis. Det er ikke alle som er oppfostret med kjærlighet. Noen har savnet dette lyset som skulle bære frem kjærligheten i en selv. Derfor min venn, når du dømmer din neste, så se dypt inn i dennes hjerte og se hva som er skapt, og se hva du selv har hatt glede av gjennom din egen oppvekst og som har gitt deg kjærlighet i hjerte, som har gitt deg omsorg for andre. For når du er kommet dit at du selv er blitt kjærlighet, at du selv ser de ulike sider ved mennesket, de ulike sider som er gitt gjennom venner og familie, ja da har du sannelig reist deg spirituelt og fått visdommen av Gud i deg fordi vi er mange på jorden, mange barn av Gud som har utviklet oss forskjellige, som har forskjellig bakgrunn og mange har ikke nådd så langt i livets evolusjon som andre. Se livet i dette perspektivet når du viser kjærlighet overfor din neste. Da er det kanskje lettere å elske din neste som deg selv, og at det er denne læresetningen kjærlighet fra Gud bygger på. Denne kjærligheten er gitt oss alle og enhver, betingelsesløst, for Gud selv er kjærlighet. Når du ser verdien og storheten i læresetningen ”elsk din neste som deg selv”, da forstår du at du er av Gud, at du selv er ett med Skaperen fordi din bevissthet er av kjærlighet, er av Gud.

Livet på jorden, livet i den materielle verden utløser egoisme og grådighet når kjærligheten er tapt. Finn kjærligheten tilbake i deg selv. Det finnes ingen nasjonale grenser i kjærlighet, det finnes ingen forskjell mellom folkeslag for vi er alle like, vi er alle mennesker, og vi er alle barn skapt av den samme Far og Mor i himmelen. Vi er en stor familie som må ta vare på hverandre, som må vise omsorg for hverandre, en familie der kjernen er av kjærlighet, så elsk din bror og søster som deg selv.

Det vonde kan gjøres godt igjen med kjærlighet og rettferdighet ved å skape likhet for alle, der alle får mat og husvære, der alle får anledning til å bidra til et godt samfunn, et demokratisk godt samfunn, der de politiske ledere forstår livets realitet, og har Guds visdom i seg, har kjærligheten, omsorgen og ærligheten i seg, ærligheten som skaper likhet for alle, ærligheten som visker bort forfengeligheten, ærligheten og kjærligheten som skaper en god balanse i fordeling av samfunnets verdier, ressurser og goder. Løft deg selv opp til et nivå hvor kjærligheten dominerer og hvor du ser alle som en, for det er nettopp det Skaperen gjør med likeverd og verdighet for alle.

Ikke mist deg selv av syne i ditt eget begjær, det materielle begjær. Nei, vit at du er av evig liv, at livet på jorden er del av din egen utvikling, av din egen evolusjon i evigheten. Elsk din neste som deg selv. En vakker læresetning, la den blomstre inni deg og gjøre deg vakker.

Bygg broer av kjærlighet mellom dine brødre og søstre på jorden. Utvis rettferdighet og ærlighet i alt du gjør. Se på din neste som en bror og søster, og bygg din familie i kjærlighet.

Er skjebnen forutbestemt?

Hvordan ville livet ditt vært om så var? Hvordan ville livet ditt vært her på jorden om du ikke hadde din frie vilje som kunne føre deg dit du ville, føre deg slik du med dine egne tanker vil forme ditt eget jeg og din egen sti? Da min venn ville du vært en robot. Og det er du da ikke. Du er jo et levende menneske med egen logisk sans, med egne tanker, med egen vilje for ditt eget liv.

Så da kan vi igjen spørre: Er skjebnen forutbestemt?

Du er gitt fri vilje på jorden, du ble gitt et liv på jorden for å utvikle deg selv for å reise deg selv så høyt som du selv klarte med det du var gitt, og med det du møtte på din vei, fordi du selv bygger et nettverk , du selv bygger relasjoner, du selv skaper en familie, du selv skaper venner som sammen med deg utvikler ditt eget jeg, dine egne tanker. Tankene dine er bygget opp i et felleskap.

Din vei bygger du opp selv, din vei i livet. Du kan velge den gode sti hvor du gir av deg selv, hvor du bygger opp kjærligheten i deg selv og andre, hvor du viser rettferdighet og ærlighet, hvor du viser omsorg og skaper forpliktelser hos deg selv og hos andre slik at dere i felleskap kan nå kjernen i livet, det sanne ved livet, det sanne jeg, som aldri kan dø, som alltid vil leve, lyset i en selv, sjelen, det åndelige jeg. Det er din skjebne.

Ved døden så skiller du din fysiske kropp fra ditt sjelelige legeme, og det er ditt åndelige vesen som lever videre. Din skjebne er at du vil forlate denne jord og gi slipp på din fysiske kropp, men ditt åndelige jeg lever videre fordi du aldri kan dø. Du må leve videre med dine tanker, ditt tankegods, som du bygget opp her på jorden som skapte himmel eller helvete i deg selv. Helvete, ja hva er nå det? De gjerninger du gjør på jorden, det du gjør mot andre, det gjør du mot deg selv. Om du skader andre gjennom tanke eller gjerning så skader du deg selv, og da skaper du ditt eget helvete, på samme måte som du gjennom gode gjerninger og kjærlighet skaper himmelen i deg selv. Men du kan snu. Det er alltid rom for å snu, og vende seg til kjærligheten, til Gud i seg selv, for du kan alltid bygge opp det gode i deg, og vende det vonde til det gode gjennom Guds kraft, gjennom kjærligheten som du kan gi, som du kan ofre av deg selv for andre. Er ikke det fantastisk at du selv er herre over ditt eget liv, over din egne tanker, over din egen sjel? Du kan møte deg selv på denne siden av livet i kjærlighet eller i tomhet og ensomhet. Gode gjerninger, gode tanker skaper en god himmel i deg og en god himmel på denne siden av livet. Helvete skaper du således også selv. Det er en tilstand av ensomhet, av tomhet. Det er noe du kan erfare her på jorden. Egoisme, grådighet og maktmisbruk skaper vonde tanker, skaper ensomhet, skaper hjelpeløshet fordi en ikke for fred med sitt eget jeg. Sinnet ditt er din beste venn eller din verste fiende.

Du skaper din egen skjebne gjennom dine frie valg her på jorden, men døden kommer ingen fra. Døden på jorden, der du forlater din fysiske kropp, der kroppen blir til støv, der du selv vil se at du er en ånd som lever videre gjennom Guds kraft fordi du er et barn av gud. Det er vi alle, og gud er dine gode foreldre som aldri gir slipp på sine barn, men som gir nye muligheter til å utvikles, for å vinne over en selv, for å skape himmelen i seg selv. På samme vis som gode foreldre på jorden aldri slipper sine barn av syne, men følger dem, hjelper dem og støtter dem til livets slutt her på jorden. Så gjør også din Far og Mor i himmelen. De forlater deg aldri selv om livet kan fortone selv vanskelig og håpløst, selv om livet er en motgang.

Så vær deg bevist ditt eget jeg, ditt eget evige jeg, som er her på jorden for å lære, for å finne det sanne i en selv, for å finne livets mening, for å finne det gode i livet, det gode i en selv som en kan gi, som en skape noe godt av her på jorden. Vi er alle født av den samme skaper, vi er alle barn av vår skaper. Det er åpenbart gjennom naturen, det er åpenbart gjennom skapelsen. Bruk dine øyne som du har fått, bruk dem godt til å se i naturen, til å se skapelsen i all sin prakt, til å lære av Moder Jord og av deg selv gjennom erfaring, gjennom feil en gjør i livet, fordi du er her på jorden for å lære og da lærer man best gjennom feil og erfaring, med det å kjempe seg gjennom de utfordringer som livet gir. Se dine problemer i perspektiv, og da ser du kanskje at ditt problem var lite i forhold til andres problem. Ta det til deg, og lær av det.

La din skjebne her på jorden bli fylt av det gode i livet, av kjærligheten selv, den kjærligheten du kan gi til andre. La din skjebne være ærlig og rettferdig, la din skjebne være til omsorg for andre. La din skjebne være av visdom, og vit at din skjebne er av Guds kraft, og det er opp til deg selv å anvende denne kraften til noe godt. Men det kan jeg si deg, min venn, at det er det gode du vil høste gode frukter av. Det er det gode i livet som gir deg et rikt liv; de gode gjerningene, kjærligheten for andre. La det bli din skjebne og du vil komme til denne siden av livet en dag og glede deg over ditt liv på jorden, hva du lærte og visdommen du nå har fått, Guds visdom i deg selv.

Moder Jord er så vakker og prektig. Moder Jord er et barn av solen, vår stjerne som gir oss føde hver dag. Barnet, jorden, får sove om natten og får utvikle seg om dagen. Min venn, Moder Jord er et speilbilde av deg selv, og du kan smile og være glad for at Moder Jord tar seg av deg og gir av seg selv.

Se til naturen, se til alle de frukter den bærer av seg hvert eneste år. Om våren så spretter og gror det frem, om sommeren blomstrer det, og om høsten gir det fra seg frukter. Om vinteren er det dvaletid for å hente styrke til å komme igjen for neste års prakt og innhøsting. Det er en evig syklus, den evige syklus som er gitt av solen, av vår stjerne, som gir av seg selv, som gir lys og varme slik at det kan spire og gro, slik at Moder Jord kan bære frukter gjennom dens evolusjon. For solsystemet er uendelig gammelt, ja uendelig er jo tidfestet av vitenskapen når det gjelder vårt eget solsystem, og sannelig er det ikke også tidsbestemt av vitenskapen når solen tar farvel. Men vi snakker om evigheten, vi snakker om Guds skapelse for når noe dør skapes det nytt liv.

Lær av Moder Jord. Lær av solen som skinner på deg hver dag, som skinner på alle sine barn på jorden. Det er en betingelsesløs kjærlighet gitt av Skaperen selv, en kjærlighet for dere alle. Da er svaret gitt deg min venn: Gi av deg selv, gi betingelsesløs kjærlighet, og du vil se at du selv vil blomstre, at du selv vil bli som det vakre i naturen skapt av kjærlighet, skapt av Gud selv. Gud gir deg rikelig mulighet til å utvikle deg, Gud er i deg og venter på at du skal finne ditt sanne jeg, slik at du kan reise deg i den kjærlighet som brakte deg hit til jorden, som skapte deg, som er del av deg, for min venn du er en evig ånd av gud.

Det er ingen død, bare liv. Det vet du fra naturen, det vet du fra universet at når en stjerne dør, så skapes det en ny, så skapes det en ny verden, og slik er det med oss selv fra jorden. Når vi ender våre liv og forlater vår fysiske kropp, så reiser vi oss selv ved vårt åndelige vesen, åndelige kropp, og fortsetter livet.

Livet er uendelig. La det være som i naturen, en syklus. Lev med årets sesonger. Lev og lær. Når du sår om våren, så vet du hva du vil høste, for det lille frøet som du legger i jorden, det frøet vil spire til det det var gitt av skapelsen selv, ingen feil bare presisjon. En rose blir en rose, en smørblomst blir en smørblomst, en hestehov blir en hestehov, og poteten avler poteter.

Alt ligger i det solsystemet du har i deg, som hvert enkelt frø har i seg, en kjede av atomer, som skaper liv, som gir presisjon. Aldri feil, og slik er det med deg, når du gir av deg selv, når du viser omsorg, når du viser rettferdighet og ærlighet, så vil du høste nettopp det i deg selv. Du vil skape fred i sinnet, du vil skape en blomst og en skjønnhet i deg, ved å gi av deg selv, ved å hjelpe dine brødre og søstre på jorden. Men er det da ikke naturlig å tenke slik? Hvorfor gjør ikke menneskene det? Hvorfor ser de ikke koden i naturen? Hvorfor ser de ikke hvordan skapelsen er gitt ved at det du gir, det høster du.

Når du på din vei sår kjærlighet så vil det blomstre en skjønnhet etter deg som de mennesker du møter vil plukke og høste og så på nytt igjen, og på den måten min venn så skaper du en vidunderlig hage, en vidunderlig hage rundt deg selv og langs den veien du går i livet.

Jordens frukter er vidunderlig. De er skapt og gitt av denne samme kjærligheten som du selv var skapt av. Du kan selv bli en skjønnhet innenfra som overgår all skjønnhet, og som ikke kan ses med forfengelighetens øyne, men en skjønnhet som vedvarer, som skaper liv, liv i deg, liv i dine venner og kjære som du deler din tid og ditt rom med.

Når du nå vet hvordan du bygger himmelen i deg selv, skjønnheten i deg selv, så gi denne kunnskapen videre. Da gir du av deg selv, da bygger du bro mellom dine brødre og søstre på jorden, da bygger du en god familie, en familie der kjærlighet er det bærende element, og der rettferdighet og omsorg skaper fundamentet for harmoni og glede.

Å ha fred med selv er vidunderlig, å ha fred med ditt sanne jeg. Alt du fortar deg i livet skaper deg selv, dine tanker bygger ditt indre. La dine tanker være av godhet, godhet for dine medmennesker. La din godhet komme andre til gode. Gi din godhet, gi din kjærlighet, og du er ett med Moder Jord, ett med skapelsen, kjærligheten.

Gud skapte deg for at du skulle være del av den store familie, skapte deg for at du med din kjærlighet skulle høste erfaring og utvikle deg slik at du kunne høste hans kjærlighet, hans godhet og få fred med deg selv så du en dag kunne se tilbake på ditt liv på jorden og smile, og takke, for din tid du fikk til å reise deg, reise deg selv mot Skaperens bevissthet, Guds kjærlighet.

Gi av deg selv min venn, gi det gode i deg og bli venn med livet på jorden, bli venner med din familie.

 
Et budskap fra åndeverden.

Jeg ser ut av vinduet. Jeg sitter i min stue og iakttar regnet som faller på min rute, som små regndråper, som til tider pisker og gir uttrykk for et sinne, en regnfylt dag med mørke skyer som farer avgårde. Med ett så braker det løs, et virkelig tordenskrall og dernest lyser hele stuen opp fra lynet som blafrer og blinker på himmelen. Været minner meg om at dagene kan være tunge og lette, for når solen skinner på den blå himmelen og fuglene flyr til neket og kvitrer så fylles mitt hjerte av glede. Men i dag så har jeg en følelse av at det er mange som blør i hjertet sitt, som står uten mat med en uutholdelig smerte i magen, som føler seg bevisstløs i mangel av næring og ikke får krefter til det daglige virke, for å ta vare på hverandre og på familien sin. Mine tanker vandrer om hvorfor det skal være slik. Hvorfor skal vi ikke ta vare på hverandre? Været forteller meg, når jeg sitter her i min stue, om at vi kan gi husrom og varme til mange selv om naturen og været forandrer sitt utseende, sitt utspring av glede og sinne. Når jeg ser for meg alle disse menneskene som har det tungt, som er forlatt, som møter vanskeligheter daglig, som er arbeidsløs, fordi de ikke blir tatt vare på, fordi de ikke har tilstrekkelig mat på bordet, ja da blir jeg umiddelbart sint, da blir jeg ufattelig lei meg. Hvorfor kan vi ikke ta vare på hverandre? Hvorfor er det slik at noen skal ha overflod og andre skal ha lite?

Jeg tenker på dem som myndighetene ikke tar vare på, som de politiske beslutninger ikke omfatter. Hvorfor skal det være slik? Hvorfor bryr ikke mennesker seg om hverandre slik at alle kan få det nødvendige i livet, få tak over hodet og få mat på bordet. Jeg vet jo innerst inne svaret: Egoismen rår. Begjæret i mennesket, begjæret etter makt, begjæret etter å tilfredsstille seg selv er så sterkt i den materielle verden. Vi ser barn som lider, som utsettes for overgrep, som på grunn av vold og konflikter blir offer for politiske beslutninger som ikke strekker til.

De industrielle land har makt over de fattige, over de land som fortsatt sliter, som fortsatt er i lav utvikling, som ikke gis muligheter for å øke sin velstand, fordi de rike landene tar til seg og skofter sitt ansvar. De menneskeskapte klimaendringer vil ytterligere forverre situasjonen for de fattige, for de som lever fra hånd til munn.

Min venn, la meg minne deg om en ting. Du som leser disse linjene er en av jordens befolkning, en bror eller en søster av en stor familie, og livet på jorden er kun ett liv, ett liv i evigheten fordi vi er alle udødelig. Når du forlater den fysiske kropp på jorden, og lever videre, da vil du se tilbake og se hva du selv gjorde for å bidra til en bedre verden, hva du ga av deg selv for å ta vare på hverandre, dine brødre og søstre, din store familie på jorden. Det tenker jeg når jeg sitter og ser ut vinduet denne regnfulle dagen. Det er som om regnet har hørt mine tanker, for plutselig ser jeg en blå himmel bak de mørke skyene. Solen titter frem, og jeg smiler for meg selv. Sinne ble til glede. Alle og enhver kan bidra med sitt, kan gi sine tanker, sine bønner, sin tjeneste til de lidende, til de politiske myndigheter for at de skal ta til seg virkeligheten, det virkelig liv, samfunnet vi lever i, og ikke bare se til sin egen forfengelighet, sin egen lille dam der båtene kruser stille, og der bølgene er blåst vekk fordi en har glemt sine kjære brødre og søstre som har like stor rett til et rettferdig liv som en selv.

Grip det store bildet, se hva en selv har av rikdom og del med dine store familie. Da tar du vare på dine medmennesker, da bygger du opp noe godt i deg selv, da bygger du opp kjærligheten inni deg, himmelen av kjærlighet, en himmel som du vil møte en dag på den andre siden av livet og glede deg over. Egoisme, forfengelighet og maktmisbruk utløser tomhet og ensomhet. Forson deg med dine fiender, la fortid pleies med kjærlighet og la fremtiden skinne av omsorg for hverandre.

Hold hverandre i hendene og skap en lenke av kjærlighet mellom mennesker. La din hånd være en god hånd å holde, en kjærlig hånd som gir og ofrer seg. Da vil du bygge opp fred i deg selv, og fred blant dine venner i din store familie, blant brødre og søstre for vi er alle skapt av den samme kraften, kjærligheten i oss selv.

La oss bygge bro mellom folkeslag,
en bro av kjærlighet,
en bro av omsorg,
en bro av rettferdighet,
en bro av forsoning,
en bro av vennskap.

Bli ett med Gud, bli ett i kjærlighet. Ta vare på hverandre.

La det lille barnet som strekker sine hender mot deg bli et symbol for kraften av kjærlighet som Skaperen har gitt oss alle.

 
Et budskap fra åndeverden.

Kjærligheten er skapelsen. Kjærligheten har skapt deg og meg. Kjærligheten skapte jorden. Kjærligheten skapte hele universet som du kan forholde deg til gjennom dine fysiske sanser, som du kan utforske gjennom mikroskopet og teleskopet, de uendelige små skapninger som du ikke kan se eller forestille deg med ditt fysiske øye, og verdener ute der i verdensrommet som først ble et bilde for dine øyne gjennom teleskopet.

Vitenskapen er kommet langt, vitenskapen er blitt kjent med at det finnes liv og en eksistens utenfor våre fem fysiske sanser, utenfor det vi kan se med vårt blotte øye. Vår verden, livet etter ditt fysiske jordiske liv er også av en slik dimensjon og av en frekvens som ikke kan besiktiges med ens jordiske øyne. Men det kan bygges en bro, en bro av kjærlighet som knytter våre verdener sammen, som gir mulighet for enhver til å oppdage livet som vil komme en dag da den fysiske kropp har gjort sin gjerning, og den spirituelle delen av deg lever videre i evigheten.

Så kan jeg si det slik min venn, at livet etter ditt fysiske jordiske liv er av en ubeskrivelig skjønnhet, og av en skjønnhet som du vil gjenkalle fra Moder jord. For vi har alt det vakre; dyrene, naturen, blomstene, fuglene, alt det du satt pris på, som var så viktig for å finne kjærligheten i deg selv, finne kjærligheten til naturen.

Alt på jorden er gitt deg for utvikle deg selv, for å finne ditt sanne jeg, for å vokse spirituelt, åndelig, i en materiell verden, og det er sannelig en utfordring, for i det materielle aspekt er det åndelige noe en må mestre og overvinne. En må se til de pasjoner som ligger i den materielle verden og skjelne mellom det gode, som er av det sjelelige, og det vonde, skjelne mellom det som er rett og galt, skjelne de pasjoner som har positivt og negativt fortegn, og dernest ta til seg det gode i livet som bygger bro i ditt åndelige jeg, som skaper himmelen i deg selv, en himmel fylt av kjærlighet og rettferdighet.

Når egoismen i en selv er forlatt og erstattet av kjærligheten, så har du funnet ditt virkelig jeg. Da har du fullført din utdannelse, din skole på jorden, for da er du selv blitt kjærlighet og blitt ett med Skaperen, ett med kjærligheten som brakte deg hit, som skapte deg liv på jorden.

Skaperen har gitt oss muligheter med mange diversjoner, og i ulike dimensjoner for å utvikle oss selv. Jorden er en, en dimensjon der vi møter en skjønnhet i naturen og i mennesket, men jordens materielle side skaper en tilstand som fremkaller også egoismen i mennesket, det vonde som ikke tar hensyn, som ikke bryr seg og som forherliger en selv. Menneskene på jorden er din familie, er din bror og søster, og sammen er dere en familie skapt av Gud for å skape harmoni, fred og kjærlighet blant dere, og i dere selv.

Skapelsen er vidunderlig. Mennesket er gitt makt over dyrene på jorden. La denne makten, som er gitt dere for å hjelpe, skape et godt samfunn for alle, skape gode relasjoner ikke bare mellom mennesker, men også mellom dyr og mennesker, dyr som ikke kan forsvare seg selv når mennesket er overlegent. Dere er alle gitt en fri vilje. Ikke misbruk den frie viljen til skade for andre. Bruk den frie vilje til å gi av deg selv, til å skape positive relasjoner, til å hjelpe og bry deg om andre, om alle individer for dyrene selv har sitt utspring fra den samme kjærlighetskraften. Vi er alle skapt av kjærlighet. Kjærlighet er vidunderlig, skapelsen er vidunderlig for kjærlighet og skapelsen er ett. Kjærlighet kan bare skape kjærlighet. Det vonde på jorden er skapt av menneskene selv. Reflekter over nettopp din frie vilje, og hva du kan gjøre for å skape et bedre liv for mange, for å skape en bedre verden for alle.

Bli i kjærlighet og skap fred på jorden, menneskenes fred med seg selv. Vår visdom er din visdom, Guds visdom, Guds kjærlighet for alle. Hold den tett inntil deg, og du vil finne veien og lyset i deg, en vei til fred og forsoning med deg selv. Du har skaperkraften i deg, Skaperkraften, den vidunderlige kraften av kjærlighet.