Et budskap fra åndeverden.

Jeg ser ut av vinduet. Jeg sitter i min stue og iakttar regnet som faller på min rute, som små regndråper, som til tider pisker og gir uttrykk for et sinne, en regnfylt dag med mørke skyer som farer avgårde. Med ett så braker det løs, et virkelig tordenskrall og dernest lyser hele stuen opp fra lynet som blafrer og blinker på himmelen. Været minner meg om at dagene kan være tunge og lette, for når solen skinner på den blå himmelen og fuglene flyr til neket og kvitrer så fylles mitt hjerte av glede. Men i dag så har jeg en følelse av at det er mange som blør i hjertet sitt, som står uten mat med en uutholdelig smerte i magen, som føler seg bevisstløs i mangel av næring og ikke får krefter til det daglige virke, for å ta vare på hverandre og på familien sin. Mine tanker vandrer om hvorfor det skal være slik. Hvorfor skal vi ikke ta vare på hverandre? Været forteller meg, når jeg sitter her i min stue, om at vi kan gi husrom og varme til mange selv om naturen og været forandrer sitt utseende, sitt utspring av glede og sinne. Når jeg ser for meg alle disse menneskene som har det tungt, som er forlatt, som møter vanskeligheter daglig, som er arbeidsløs, fordi de ikke blir tatt vare på, fordi de ikke har tilstrekkelig mat på bordet, ja da blir jeg umiddelbart sint, da blir jeg ufattelig lei meg. Hvorfor kan vi ikke ta vare på hverandre? Hvorfor er det slik at noen skal ha overflod og andre skal ha lite?

Jeg tenker på dem som myndighetene ikke tar vare på, som de politiske beslutninger ikke omfatter. Hvorfor skal det være slik? Hvorfor bryr ikke mennesker seg om hverandre slik at alle kan få det nødvendige i livet, få tak over hodet og få mat på bordet. Jeg vet jo innerst inne svaret: Egoismen rår. Begjæret i mennesket, begjæret etter makt, begjæret etter å tilfredsstille seg selv er så sterkt i den materielle verden. Vi ser barn som lider, som utsettes for overgrep, som på grunn av vold og konflikter blir offer for politiske beslutninger som ikke strekker til.

De industrielle land har makt over de fattige, over de land som fortsatt sliter, som fortsatt er i lav utvikling, som ikke gis muligheter for å øke sin velstand, fordi de rike landene tar til seg og skofter sitt ansvar. De menneskeskapte klimaendringer vil ytterligere forverre situasjonen for de fattige, for de som lever fra hånd til munn.

Min venn, la meg minne deg om en ting. Du som leser disse linjene er en av jordens befolkning, en bror eller en søster av en stor familie, og livet på jorden er kun ett liv, ett liv i evigheten fordi vi er alle udødelig. Når du forlater den fysiske kropp på jorden, og lever videre, da vil du se tilbake og se hva du selv gjorde for å bidra til en bedre verden, hva du ga av deg selv for å ta vare på hverandre, dine brødre og søstre, din store familie på jorden. Det tenker jeg når jeg sitter og ser ut vinduet denne regnfulle dagen. Det er som om regnet har hørt mine tanker, for plutselig ser jeg en blå himmel bak de mørke skyene. Solen titter frem, og jeg smiler for meg selv. Sinne ble til glede. Alle og enhver kan bidra med sitt, kan gi sine tanker, sine bønner, sin tjeneste til de lidende, til de politiske myndigheter for at de skal ta til seg virkeligheten, det virkelig liv, samfunnet vi lever i, og ikke bare se til sin egen forfengelighet, sin egen lille dam der båtene kruser stille, og der bølgene er blåst vekk fordi en har glemt sine kjære brødre og søstre som har like stor rett til et rettferdig liv som en selv.

Grip det store bildet, se hva en selv har av rikdom og del med dine store familie. Da tar du vare på dine medmennesker, da bygger du opp noe godt i deg selv, da bygger du opp kjærligheten inni deg, himmelen av kjærlighet, en himmel som du vil møte en dag på den andre siden av livet og glede deg over. Egoisme, forfengelighet og maktmisbruk utløser tomhet og ensomhet. Forson deg med dine fiender, la fortid pleies med kjærlighet og la fremtiden skinne av omsorg for hverandre.

Hold hverandre i hendene og skap en lenke av kjærlighet mellom mennesker. La din hånd være en god hånd å holde, en kjærlig hånd som gir og ofrer seg. Da vil du bygge opp fred i deg selv, og fred blant dine venner i din store familie, blant brødre og søstre for vi er alle skapt av den samme kraften, kjærligheten i oss selv.

La oss bygge bro mellom folkeslag,
en bro av kjærlighet,
en bro av omsorg,
en bro av rettferdighet,
en bro av forsoning,
en bro av vennskap.

Bli ett med Gud, bli ett i kjærlighet. Ta vare på hverandre.

La det lille barnet som strekker sine hender mot deg bli et symbol for kraften av kjærlighet som Skaperen har gitt oss alle.

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight