Transkript 18. Er skjebnen forutbestemt, – fra boken Himmelfarten & Oppstandelsen
18. Skjebnen
Er skjebnen forutbestemt?
Hvordan ville livet ditt vært om så var? Hvordan ville livet ditt vært her på jorden om du ikke hadde din frie vilje som kunne føre deg dit du ville, føre deg slik du med dine egne tanker vil forme ditt eget jeg og din egen sti? Da min venn ville du vært en robot. Og det er du da ikke. Du er jo et levende menneske med egen logisk sans, med egne tanker, med egen vilje for ditt eget liv.
Så da kan vi igjen spørre: Er skjebnen forutbestemt?
Du er gitt fri vilje på jorden, du ble gitt et liv på jorden for å utvikle deg selv for å reise deg selv så høyt som du selv klarte med det du var gitt, og med det du møtte på din vei, fordi du selv bygger et nettverk, du selv bygger relasjoner, du selv skaper en familie, du selv skaper venner som sammen med deg utvikler ditt eget jeg, dine egne tanker. Tankene dine er bygget opp i et felleskap.
Din vei bygger du opp selv, din vei i livet. Du kan velge den gode sti hvor du gir av deg selv, hvor du bygger opp kjærligheten i deg selv og andre, hvor du viser rettferdighet og ærlighet, hvor du viser omsorg og skaper forpliktelser hos deg selv og hos andre slik at dere i felleskap kan nå kjernen i livet, det sanne ved livet, det sanne jeg, som aldri kan dø, som alltid vil leve, lyset i en selv, sjelen, det åndelige jeg. Det er din skjebne.
Ved døden så skiller du din fysiske kropp fra ditt sjelelige legeme, og det er ditt åndelige vesen som lever videre. Din skjebne er at du vil forlate denne jord og gi slipp på din fysiske kropp, men ditt åndelige jeg lever videre fordi du aldri kan dø. Du må leve videre med dine tanker, ditt tankegods, som du bygget opp her på jorden som skapte himmel eller helvete i deg selv. Helvete, ja hva er nå det? De gjerninger du gjør på jorden, det du gjør mot andre, det gjør du mot deg selv. Om du skader andre gjennom tanke eller gjerning så skader du deg selv, og da skaper du ditt eget helvete, på samme måte som du gjennom gode gjerninger og kjærlighet skaper himmelen i deg selv. Men du kan snu. Det er alltid rom for å snu, og vende seg til kjærligheten, til Gud i seg selv, for du kan alltid bygge opp det gode i deg, og vende det vonde til det gode gjennom Guds kraft, gjennom kjærligheten som du kan gi, som du kan ofre av deg selv for andre. Er ikke det fantastisk at du selv er herre over ditt eget liv, over din egne tanker, over din egen sjel? Du kan møte deg selv på denne siden av livet i kjærlighet eller i tomhet og ensomhet. Gode gjerninger, gode tanker skaper en god himmel i deg og en god himmel på denne siden av livet. Helvete skaper du således også selv. Det er en tilstand av ensomhet, av tomhet. Det er noe du kan erfare her på jorden. Egoisme, grådighet og maktmisbruk skaper vonde tanker, skaper ensomhet, skaper hjelpeløshet fordi en ikke for fred med sitt eget jeg. Sinnet ditt er din beste venn eller din verste fiende.
Du skaper din egen skjebne gjennom dine frie valg her på jorden, men døden kommer ingen fra. Døden på jorden, der du forlater din fysiske kropp, der kroppen blir til støv, der du selv vil se at du er en ånd som lever videre gjennom Guds kraft fordi du er et barn av gud. Det er vi alle, og gud er dine gode foreldre som aldri gir slipp på sine barn, men som gir nye muligheter til å utvikles, for å vinne over en selv, for å skape himmelen i seg selv. På samme vis som gode foreldre på jorden aldri slipper sine barn av syne, men følger dem, hjelper dem og støtter dem til livets slutt her på jorden. Så gjør også din Far og Mor i himmelen. De forlater deg aldri selv om livet kan fortone seg vanskelig og håpløst, selv om livet er en motgang.
Så vær deg bevist ditt eget jeg, ditt eget evige jeg, som er her på jorden for å lære, for å finne det sanne i en selv, for å finne livets mening, for å finne det gode i livet, det gode i en selv som en kan gi, som en skape noe godt av her på jorden. Vi er alle født av den samme skaper, vi er alle barn av vår skaper. Det er åpenbart gjennom naturen, det er åpenbart gjennom skapelsen. Bruk dine øyne som du har fått, bruk dem godt til å se i naturen, til å se skapelsen i all sin prakt, til å lære av Moder Jord og av deg selv gjennom erfaring, gjennom feil en gjør i livet, fordi du er her på jorden for å lære og da lærer man best gjennom feil og erfaring, med det å kjempe seg gjennom de utfordringer som livet gir. Se dine problemer i perspektiv, og da ser du kanskje at ditt problem var lite i forhold til andres problem. Ta det til deg, og lær av det.
La din skjebne her på jorden bli fylt av det gode i livet, av kjærligheten selv, den kjærligheten du kan gi til andre. La din skjebne være ærlig og rettferdig, la din skjebne være til omsorg for andre. La din skjebne være av visdom, og vit at din skjebne er av Guds kraft, og det er opp til deg selv å anvende denne kraften til noe godt. Men det kan jeg si deg, min venn, at det er det gode du vil høste gode frukter av. Det er det gode i livet som gir deg et rikt liv; de gode gjerningene, kjærligheten for andre. La det bli din skjebne og du vil komme til denne siden av livet en dag og glede deg over ditt liv på jorden, hva du lærte og visdommen du nå har fått, Guds visdom i deg selv.
