Jeg står på broen.
Jeg er fortapt.
Min sjel har forlatt meg.
Jeg skriker! Hvor er mine hender –
hvor er min kropp, er jeg død?
Hvor er mine venner?

Sjelens blodige tårer er visket ut over mitt lerret, –
Et inferno
Helvete heller –
jeg vil ikke dø.
Depresjonen slipper taket.

Sjelens vandring.
Mitt hjerte banker, jeg lever!
Hvor er jeg?
Jeg er i det melankolske univers –
en verden jeg ikke forstår, –
en verden av depresjon.

Gi meg livet tilbake!
Dra meg ut av dette mørke hullet!
Gud min skaper, – gi meg lyset, –
gi meg din kjærlighet.
La meg se mine venners godhet i meg selv.

Skrik og du blir hørt!
Skrik etter Guds kraft, din egen kraft!
Det gir næring.
Himmelen blir lys blå, jeg ser atter solen.
Jeg er meg selv, – igjen.

Dikt til maleriet “SKRIK” av Edvard Munch
Kommunisert fra åndeverden 30. oktober 2021

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight