Category Archives: EDVARD MUNCH

Morgen

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021

 
Morgenstund

Det er daggry.
Jeg sitter ved vinduet.
Stearinlyset gir rommet fortsatt lys.
Åsen jeg ser som springer rett ut i havgapet lysner.

Et solstreif møter mitt blikk.
Den grønne lungen ut i havgapet er med ett fargerik.
Åssiden fylt av lyng med sitt lilla skjær.
Krusningene skimtes i havgapet innover mot stranden, –
en strand som venter på mitt morgenbad.

Jeg nipper til kaffen denne morgenstund.
Sollyset som blir sterkere varmer mitt hjerte.
Plutselig er rommet fylt av de varme stråler.
Stearinlyset har gjort sin plikt, –
og spares til skumringens time.

Morgenstunden gir meg mening, –
det vakre maleriet jeg ser fra mitt vindu.
Gårsdagens uvær forsvant bak solen.
Jeg kan fortsette mitt maleri.
Jeg finner penselen og min palett,
og gir navnet jeg har dvelt over denne stund, –
da morgenlyset varmet mitt hjerte nok en gang.
Jeg skriver min signatur på Guds skapelse;
Morgenstund.

 


“Morgenstund” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight

Edvard Munch

 
Samtidsdikt av Edvard Munch,
Kommunisert fra åndeverden 28 – 29. oktober 2021

Forord ved Arnulf Øverland som skrev boken “Edvard Munch” i 1920 -Tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket, les den her

Et forord

En sann kunstner,
Et ansikt av åndelighet.
Smerte, sorg, lidenskap,
sjalusi, depresjon, melankoli,
kjærlighet – livets faser
livets høydepunkt,
livets farse.

Kjærlighetens sti finner mange veier.
Et drama, en komposisjon,
et musikkstykke som levner ingen tvil
om kjærlighetens spennvidde.

Solen skinner i universitetets aula,
historien fortelles,
forskningen utkjempes.
Er vi blitt klokere?
Har vi vunnet innsikt i oss selv,
av maleriene?
Kunsten har gitt en dimensjon av oss selv,
som vi ikke kan være foruten?

Edvard Munch øste av seg selv,
sin lidenskap, sin kjærlighet for livet.
Dype inntrykk forkastet –
en gal mann eller et geni?
Du kan selv avgjøre med din egen psykose –
fra det muntre kjærlige sommerbildet
til depresjonens skrik.

Kjærlighetens kvinne, – Madonna i sin prakt.
Det syke mennesket, dødelig –
som vi alle er på denne jorden,
der du finner livets gaver, gitt oss alle; –
livets kjærlighet, Guds kjærlighet for å finne oss selv,
vinne selvinnsikt,
finne barnet i oss som ble til et menneske,
et fullendt menneske fylt av begjær, sjalusi,
lidenskap og kjærlighet.

Vi har alle i oss livets fasetter –
en diamant som skal slipes,
som en dag skinner prektig under Guds himmel,
ett i skapelsen, et evig liv, reinkarnert for å lære,
for å gi oss hen i melankoliens verden,
for dernest å stå opp fra de døde som et nytt menneske,
en evig ånd, – mange malerier fra ulike år,
fra fortid, nåtid og fremtid.

Fra asken står vi frem i lyset, –
solens monumentale kraft som sprer lyset, –
vårt eget lys til våre medmennesker.
Det er kjærligheten vi gir, –
kjærligheten for vår neste.
Det er Edvard Munchs budskap gjennom hans kunstverk.

Arnulf Øverland i ånden, kl. 15:00 – 15:15
29. oktober 2021


  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight

Epilogue by Edvard Munch

A Spirit World Message.

The sun is my love, the moon my virtue.
Painting nature – my playground.
The art says something.

Without a message, art has no value.
I have talked about life in pictures.
Life and death are one, for life is eternal.
My voice is after death, from the spirit world.

I look hungry.
I see the extreme poverty of my family on Earth.
My art exists to help the screaming child,
people on the run, people suffering on Mother Earth.

Death is merciful to those who see their neighbour as themselves.
Selfishness, greed, and materialism in abundance cause trouble
after the exit of death.

Love your neighbour as yourself –
a difficult expression to live up to, but try your best.
It will give you a good life on Mother Earth and into eternity.

The climate denier has lost his way.
Mother Earth must become carbon neutral.
A land that causes pain that creates unlivable conditions for people and animals.
Adhere to the Paris Agreement – the delicious planet must be preserved and balanced.
The one-and-a-half-degree target is your damned duty to achieve—
for the well-being of the next generations.

Where selfishness reigns, love has terrible conditions.
A proverb well-known and crucial for our shared future.

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight

HJERTET

Uten forstand er hjertet et objekt –
et hjerte uten substans.
Et pumpende hjerte – hva er nå det?
Hjertet er Guds kjærlighet –
Guds kjærlighet for et nytt liv.

En kjærlighet glemt –
en kjærlighet som overvinner hat –
en kjærlighet i Guds navn.
Kjærligheten er dyrbar.
Skapt av deg selv for din neste.

Kjærligheten overvinner hatet –
den ubarmhjertige ugjerning.
Hjertet – din kjærlighet –
en god gjerning ble din kjærlighet –
et hjerte fylt av gode gjerninger for din neste.

Jeg malte hjertet i hendene på et pikebarn –
Et hjerte hun beundrer, hun lengter etter, et savn!
Hvor er kjærligheten i denne verden?
Hvor er din kjærlighet for dette pikebarn?

Mitt hjerte er for deg min venn –
Hjertet du holder i dine hender,
er min gave til deg, Guds gave –
kjærlighetens gave – ditt savn,
som gav deg et nytt liv.

Kjærligheten, det dyrbareste –
du ikke noen gang vil gi tapt –
For det er deg selv.
Ditt evige jeg, –
Guds skapelse.

EDVARD MUNCH kommuniserte diktet til maleriet “Hjertet” 12. November 2022

Les diktene til Edvard Munch fra Åndeverden – Edvard Munch

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight

EDVARD MUNCH I BERGEN 1916

Kommunisert av Edvard Munch fra Åndeverden, 26. August 2022.

Et inferno har rammet Bergen – Bergen by.
Et ubeskrivelig flammehav. Jeg løper. Jeg hører skrik og gråt.
Mengder av mennesker søker flukt – vekk fra røyken som kveler.
Jeg gisper etter luft. Jeg nærmer meg Nordnes.
Et folkehav av mennesker, gråtende.

Noen har brent seg, noen trenger førstehjelp.
En sykepleier kommer. Gjør så godt hun kan.
Folk trer hjelpende til, støtter hverandre.

Flammene – illsinte jager de fra hus til hus, ingen nåde – bare forferdelse. Hold dere unna, hører vi. Politi og brannfolk styrer folket unna. Det blir en lang natt. Det er kaldt. Vi er i januar, og vinteren gjør det vondt. Jeg fryser. Jeg hører jamring.

Vi pakker oss inn så godt vi kan, henter pledd som gis ut av vinduene.
I sådant øyeblikk kan man føle seg dødsdømt.
Men redningen er nær. Vinden skifter retning.
Det blir lettere å puste.

Dagene var vonde og lange.
Jeg må reise hjem, – hjem igjen til Jeløy i Moss hvor jeg har min bopel. Det er tanker som slår meg.

Folk er blitt husløse: Vi må hjelpe hverandre.
Dagene går, røyken har lagt seg, brannen er slukket.
Bergen sentrum, Torgalmenningen og Strandkaien –
og alt som er i nærheten ligger i ruiner.

Min vandring i byen skaper sterke inntrykk –
som jeg tegner i sort og hvitt, fordi det er ikke lenger noen farver.
Scener som bringer gråten frem, – mennesker som lider.
Virkelighetsfjernt, – en deilig by har falt i ruiner.

Opprydningsmannskapet setter i gang. Hester og kjerre for nok å gjøre.
Det hele gjør meg sorgfull. Jeg sitter i vinduet og maler meg selv, og ser igjen farvene fra trærne. Nykirken har hatt fulle hus. Plass til mange. Et fluktsted for trengende.

Jeg er deprimert, selv trygge omgivelser og de vakre farvene jeg kan se fra mitt vindu gir ikke sinnet ro etter byens fall.

. . . årene går

Nye utstillinger av mine malerier i Bergen kaller meg til denne kjærlighetens by, verdens vakreste, som igjen er bygget opp i kjærlighet.

Bergenserne har igjen gitt perlen mellom de syv fjell et nytt ansikt. Friskere, yndigere enn noen gang. Selv ruiner kan bli starten på et nytt eventyr for oss alle som elsker og elsket denne byen, Bergen by – et ærverdig og kjærlig sted å tilbringe sitt liv.

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight