JESUS OF NAZARETH BY MOTHER TERESA IN SPIRIT

 

Letter no. 8 in “Ten Letters” from Mother Teresa in Spirit.

My friend, it is Mother Teresa.

The teachings of Jesus are a joy to read: his love, his knowledge, his oneness with the Creator, his righteousness, his tolerance, his integrity, his high morals, his protest against arrogance, ignorance and the selfish desires of men, his care for the poor, his direct speech towards the priesthood about their dogmatism, their lack of God’s wisdom, and their disguised and dishonest behaviour.

Jesus had two brothers and a sister. His father and brothers were carpenters who would have liked Jesus to take part in their occupation, so they could have done more for the family and the people in need, because they, like many, shared what they had with the poor. Jesus was not a carpenter, he didn´t have the talent or the ability. He was a spiritual man who enjoyed teaching the truth of life. He was in communion with souls in my world, the world beyond. He knew about the spirit world and the wisdom of God.

His sayings and his protests did not fall on good soil in the religious part of the society. And his father and brothers told him to stop his protests against the priesthood. Customers declined to buy services from them because Jesus was considered a rebel. Of course, Jesus could not comply with his family’s wishes. He was supported by his mother and sister, but had to stay outside his family and home many times. He lived in an ordinary family, and Jesus was an “ordinary” man. ‒ Difficult for you with blind faith in Christianity to accept, but I myself when on earth would hesitate, too, before letting such sayings be of influence to my own religious faith, even though I had tremendous darkness, tremendous doubt in my lifetime. Blind faith is contradictory to an open mind, to your logic and reasoning, to your intellect. So, let me continue.

As you know from your scriptures, Jesus gathered friends, so-called disciples. They were all required to leave their material life behind, to live a life in spirit only, and to be in oneness with God for the work ahead of them, the work of love to teach the truth of life.

As you may recall from the scriptures, Jesus and some of his friends went up to the Mountain Sermon, where Moses and Elijah materialised in front of them. Jesus had this living force as well as his disciples, which is a prerequisite for giving the opportunity of materialising souls from the spirit world. Materialisation is real, is a fact. Even today. As you also may recall from the scriptures, Jesus materialised after his death for his friends, when Thomas the doubter felt his hand and his wound. “It is you Master,” he said, not seeing him, but feeling him and holding his hand, because materialisation and this living force needs darkness to develop, like the child who develops in the womb of the mother in darkness.

On earth it is termed Ectoplasm, this living force that some people can exude with help from my world and to make the right conditions for materialisation to occur. It is a blessing of God. If not, it would not be possible. God wants us to find the truth, to experience the truth, to be in his oneness, his oneness of love.

Jesus of Nazareth was crucified because he was an opponent to the established priesthood, and they saw him as a danger because people followed him, followed the truth of life, and followed his teachings of love. They crucified love on the cross.

‒ “Forgive them, Father,” Jesus cried out in his agony. Jesus had become unconditional love like his Father, our Father.

Jesus of Nazareth has another meaning to me now. He is a bright light. He is a divine being, who was created by God’s hands as we all are. Keep Jesus in your heart, his teachings of love, the truth of life, that there is no death. That will change your life. Charity is your salvation. You have to redeem your own faults, you have to atone for your own errors. Find the love that created you in your heart, express it, be God’s hands on earth, become a charitable human being. Then you are at the core of your mission on earth.

Jesus of Nazareth sends his blessing.

God bless you.

14 June 2017 – 18:00 – 18:25

DET UKJENTE AV ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.

Det ukjente –

Et nytt land, et nytt landskap.
Hva befinner seg der?
Er det noe som er farlig?
Hva er verdt å se?
Hva trenger jeg i dette nye landskap?
Er ikke det spørsmål å stille en selv?

Er det kaldt eller varmt?
Vil jeg møte folk?
Kjenner de mitt språk?
Hvor skal jeg spise?
Hvor skal jeg bo?

Et fotoapparat er verdt å ta med.
Bilder som skaper minner som jeg kan dele.
Et nytt eventyr, sågar et nytt liv i nye omgivelser.
Er det ikke slik du kjenner deg i et nytt landskap?
Spennende med ny horisont.

Nye planter, en flora jeg ikke kjente, –
en fauna jeg var fremmed for.
Et landskap jeg ble begeistret for,
farger – ukjente for mine øyne, –
en ny opplevelse for min sjel.

Men vi er da på jorden.
Moder Jord er da kjent.
Jeg har da sett mye av dette før.
Det gir meg ro, fred i mitt indre.
Det var ikke så farlig,
det ukjente var familiært.

Gode venner, kjente folk.
Det nye landskap var trygt og godt.
Ditt nye landskap; –
livet etter jordens liv var kjent.
Jeg hadde sett det før.

Min venn, det nye landskap jeg forteller om –
er livet etter din fysiske død,
et liv i kjente omgivelser,
ingen fiender, ingen harme, –
bare kjærlighet.
Sjelens vandring, – ditt nye landskap.

 


“Det ukjente” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

MORGENSTUND AV ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021

 
Morgenstund –

Det er daggry.
Jeg sitter ved vinduet.
Stearinlyset gir rommet fortsatt lys.
Åsen jeg ser som springer rett ut i havgapet lysner.

Et solstreif møter mitt blikk.
Den grønne lungen ut i havgapet er med ett fargerik.
Åssiden fylt av lyng med sitt lilla skjær.
Krusningene skimtes i havgapet innover mot stranden, –
en strand som venter på mitt morgenbad.

Jeg nipper til kaffen denne morgenstund.
Sollyset som blir sterkere varmer mitt hjerte.
Plutselig er rommet fylt av de varme stråler.
Stearinlyset har gjort sin plikt, –
og spares til skumringens time.

Morgenstunden gir meg mening, –
det vakre maleriet jeg ser fra mitt vindu.
Gårsdagens uvær forsvant bak solen.
Jeg kan fortsette mitt maleri.
Jeg finner penselen og min palett,
og gir navnet jeg har dvelt over denne stund, –
da morgenlyset varmet mitt hjerte nok en gang.
Jeg skriver min signatur på Guds skapelse;
Morgenstund.

 


“Morgenstund” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

AFTEN RØD AV ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.

 
Aften rød –

Jeg maler min himmel.
Penselen er blodrød.
Vinduet gir meg kontrasten.
Virkeligheten ute, sinnet mitt inne.
Hva skal det bli til?

En prektig himmel med skyer som brannfakler, –
idet solen gir sine siste stråler; blodige, men virkelige.
Et sant maleri.
En pensel som foreviger sannhetens øyeblikk.
Bli en stund lenger, – jeg er ikke ferdig.
Vent litt, – der ja.

Penselen nådde siste strøk.
En aften rød ble foreviget i mitt sinn, –
et speilbilde plassert på et lerret.
Mitt kunstverk – Guds skapelse.
God natt, min venn.

 


“Aften rød” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

DRØM AV ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.

Drøm –

Hvem er du?
Jeg er din skytsengel.
Jeg følger deg.
Jeg er her for å hjelpe deg.
Hvor kommer du fra?
Jeg er fra det indre landskap.
Jeg er sommerfuglen du får i maven, –
som varsler og gir råd.

Min intuisjon?
Ja om du vil, – jeg er din følgesvenn.
Men du har da ingen vinger.
Jeg er den du vil jeg skal være, –
med eller uten vinger.
Jeg er en engel, en ånd, et menneske, –
et ansikt som smiler til deg, som vil deg godt.
Er du en drøm?
Jeg er din drøm, –
en realitet, et drømmens vesen, –
en budbringer fylt av kjærlighet for min neste, –
for deg min venn.

En drøm – en virkelighet.
Drømmens vesen kan du skape, kan du male,
– drømmen som var din skytsengel,
som talte til deg.

Drømmer; skapende, vilter, –
tilbake i tid, nåtid, fremtid,
forstyrrelser fra ånd til jord, fra jord til ånd.

En evig vandrende sjel.
En ubestemmelig drøm.
En ukjent drøm.
Drømmer som gir livet mening,
– og drømmer vi vil være foruten.

Livets drøm; – likhet for alle,
kjærlighet, hengivenhet, barmhjertighet, –
et godt liv på Moder jord.
Din drøm – vår drøm.
 


“Drøm” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.