Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.

Det ukjente –

Et nytt land, et nytt landskap.
Hva befinner seg der?
Er det noe som er farlig?
Hva er verdt å se?
Hva trenger jeg i dette nye landskap?
Er ikke det spørsmål å stille en selv?

Er det kaldt eller varmt?
Vil jeg møte folk?
Kjenner de mitt språk?
Hvor skal jeg spise?
Hvor skal jeg bo?

Et fotoapparat er verdt å ta med.
Bilder som skaper minner som jeg kan dele.
Et nytt eventyr, sågar et nytt liv i nye omgivelser.
Er det ikke slik du kjenner deg i et nytt landskap?
Spennende med ny horisont.

Nye planter, en flora jeg ikke kjente, –
en fauna jeg var fremmed for.
Et landskap jeg ble begeistret for,
farger – ukjente for mine øyne, –
en ny opplevelse for min sjel.

Men vi er da på jorden.
Moder Jord er da kjent.
Jeg har da sett mye av dette før.
Det gir meg ro, fred i mitt indre.
Det var ikke så farlig,
det ukjente var familiært.

Gode venner, kjente folk.
Det nye landskap var trygt og godt.
Ditt nye landskap; –
livet etter jordens liv var kjent.
Jeg hadde sett det før.

Min venn, det nye landskap jeg forteller om –
er livet etter din fysiske død,
et liv i kjente omgivelser,
ingen fiender, ingen harme, –
bare kjærlighet.
Sjelens vandring, – ditt nye landskap.

“Det ukjente” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.