Sjalusi, bedrag, – sjelelige utflukter.
Et kaos, en depresjon –
Sinnet, psyken, det mentale –
Hvor er kjærligheten i min elskov,
I berørelsen av kvinnens kjød?

Jeg trenger omsorg, troskap og ærlighet –
Det gir kjærligheten substans.
Sinnets forakt er amorens vesen i sin ytterkant.
Et elskende par – hvilende i amorens prakt,
Sinnets kjærlighet gir sjelelig kontakt, –
Kjærlig lys, et kjærlig blikk, omfavnelse, forelskelse, –
Amors piler treffer hjertet.

Føle med hånden, –
sjelens virkning mot din neste.
Amor skaper samling, kjærestepar, –
Endog nye liv.

To sjeler som smelter sammen til ett i kjærlighet –
Starten på et nytt liv –
En ny livsfrise.

Munch i ånden,
Kommunisert fra Åndeverden – 6. juli 2022

 
 
 
Tiden kan beskues,
Avslipte steiner fra havets buldrende bølger.
Flo og fjære.
Sand som stryker over myke flader.
Runde former.

Månen, det gule skjær,
Gjør kvinnens hår gyldent.
En hvit kjole, – en dyd fra månens gjenskinn.

Hvem er jeg?
Du er din egen sjel.
En sjel med mange liv.
En prektig kvinne.
En søkende kvinne.
En kjærlig kvinne.

Hvem er du som svarer meg?
Jeg er din skytsengel.
Jeg er en sjel som du.
En sjel med mange liv, – som du.

Folk kaller meg død, men jeg er levende.
Jeg er den du plutselig hører –
Når du søker etter hjelp.
Jeg er her for å gi deg gode råd.
Alltid ved din side.
Noen kaller meg din intuisjon, – din magefølelse.
Kall meg hva du vil, jeg har deg kjær.
Jeg vil ditt aller beste.

Jeg blir redd når du snakker til meg.
Det er som om månens lys, –
Pilen som svever over sjøen, treffer mitt hjerte.
Jeg kjenner din kjærlighet, –
Men jeg er redd, redd for det ukjente.

Sjelen vil vise deg vei.
Virkeligheten er større enn ditt øye kan se, –
Enn ditt sinn kan fatte.
Du selv er et eventyr.
Naturen gir deg visdom.
Alt er gitt deg for å finne deg selv,
For å bli ett med din Skaper.

Jeg føler min egen ånd i Guds nærvær.
Månen ga meg innsyn i meg selv.
Månen er min dyd.

Livet på jorden er din skole,
Her skal du lære, erfare, skille mellom godt og vondt, –
Og når din tid er kommet for en ny verden, vil din Skaper hente deg.
Som med Tiden –
Steinene på stranden er slipt,
Funnet sin rette form, sin kjærlige form, –
Behagelig å ta på, se på, holde i hånden.
Slik skal livet ditt ende, – denne gang.

Bli hos meg.
Dine råd skal jeg bevare i mitt hjerte.

Munch i ånden,
Kommunisert fra Åndeverden – 6. juli 2022

 
 
 
Mamma, – svar meg mamma,
Hun er ikke mer Sophie.
Hun er hos Gud.

Mamma, svar meg.
Du er ikke død.
Du er jo her.

Kjære Sophie,
Mamma var syk og døde.
Hun er ikke den hun var.
Hun er i himmelen.

Sophie gråter, – holder seg for ørene.
Jeg vil ikke høre.
Mamma er med meg.
Jeg vil ikke høre.

Døden river bort.
Døden rev bort det kjæreste.
Det kjæreste et lite barn kan tenke på.
Opphavet til en selv, fra mors mave,
En navlestreng til en kjær ånd, trygg, kjærlig.

Mors kinn, varmt, alltid der, medlidende.
Sophie, kom å sitt deg her hos meg.
Sophie hører sin egen mamma, – sjelelig kontakt.

Jeg er ikke død Sophie, det er bare kroppen som visner bort.
Jeg vil alltid være her hos deg.

Sophie tar ned armene.
Hva sier du til meg Mamma.
Jeg er her hos deg Sophie.

Hører dere, – Sophie har visst kontakt med sin mor.
Sophie, kom nu – vi skal gå.

Nei, jeg vil være hos mamma – mamma snakker til meg.
Sophie holder seg for ørene – da hører hun mamma best.
Jeg elsker deg Sophie.
Jeg vil alltid være hos deg.
Gå nu – Jeg vil komme til deg i dine drømmer.

Mamma lever, jeg hørte henne –
Hun fortalte at hun skulle komme til meg i mine drømmer.

Kom nu, Sophie,
Kom nu.

Munch i ånden,
Kommunisert fra Åndeverden – 6. juli 2022

 
 
 
Hun døde i går aftes –
Jeg klarer ikke mer.
Lukten av lik gjør meg syk.
Bakterier som spiser opp kroppen, –
Kaster opp og gjør samværet utålelig.

Kjærligheten for kvinnen, hennes kropp gjør meg vaklende.
Hun er ikke der, hun har forlatt oss.
Men kjærligheten, kvinnen som var min klippe i livet har jeg kjær.

Hennes hånd, hennes kjærlighet kjenner jeg ved min side.
Hun holder rundt meg, – gir meg trøst.
Du ser meg ikke, men jeg er her min kjære.

Naturen går sin gang.
Min kropp har gjort sin oppgave, har forlatt meg.
Jeg er i Guds nærvær sammen med dere.
La oss gå ut herfra.
Jeg er med dere.

Munch i ånden,
Kommunisert fra Åndeverden – 6. juli 2022

 
 
 
Søster, søster – litt vann!
Ja, takk.
Skal jeg hjelpe deg over på siden?
Mm.. nei, nei – det gjør vondt.
Søster – smerten er vanskelig å håndtere.

Det gjør meg inderlig vondt å se syke mennesker.
Urinlukten gjør meg kvalm.
Sengepost 4 – død i natt.
Den døde må ut.
Vi trenger hjelp.

Den døde bæres ut, stiv som en stokk.
Eimen av død er på denne sengeposten.
De «levende syke» kjenner ikke lenger stanken,
den kvalmende eimen som jeg kan forlate.

Det er sommer, solen skinner ute.
Søster, kan du åpne vinduet?
Ja, takk – mye bedre.
Naturen inn, det levende, det friske.

Et blomstervelde gir meg gnisten tilbake.
Sykesal er med ett del av Guds natur.
Frisk luft, nye krefter.

Munch i ånden,
Kommunisert fra Åndeverden – 6. juli 2022