Tiden kan beskues,
Avslipte steiner fra havets buldrende bølger.
Flo og fjære.
Sand som stryker over myke flader.
Runde former.

Månen, det gule skjær,
Gjør kvinnens hår gyldent.
En hvit kjole, – en dyd fra månens gjenskinn.

Hvem er jeg?
Du er din egen sjel.
En sjel med mange liv.
En prektig kvinne.
En søkende kvinne.
En kjærlig kvinne.

Hvem er du som svarer meg?
Jeg er din skytsengel.
Jeg er en sjel som du.
En sjel med mange liv, – som du.

Folk kaller meg død, men jeg er levende.
Jeg er den du plutselig hører –
Når du søker etter hjelp.
Jeg er her for å gi deg gode råd.
Alltid ved din side.
Noen kaller meg din intuisjon, – din magefølelse.
Kall meg hva du vil, jeg har deg kjær.
Jeg vil ditt aller beste.

Jeg blir redd når du snakker til meg.
Det er som om månens lys, –
Pilen som svever over sjøen, treffer mitt hjerte.
Jeg kjenner din kjærlighet, –
Men jeg er redd, redd for det ukjente.

Sjelen vil vise deg vei.
Virkeligheten er større enn ditt øye kan se, –
Enn ditt sinn kan fatte.
Du selv er et eventyr.
Naturen gir deg visdom.
Alt er gitt deg for å finne deg selv,
For å bli ett med din Skaper.

Jeg føler min egen ånd i Guds nærvær.
Månen ga meg innsyn i meg selv.
Månen er min dyd.

Livet på jorden er din skole,
Her skal du lære, erfare, skille mellom godt og vondt, –
Og når din tid er kommet for en ny verden, vil din Skaper hente deg.
Som med Tiden –
Steinene på stranden er slipt,
Funnet sin rette form, sin kjærlige form, –
Behagelig å ta på, se på, holde i hånden.
Slik skal livet ditt ende, – denne gang.

Bli hos meg.
Dine råd skal jeg bevare i mitt hjerte.

Munch i ånden,
Kommunisert fra Åndeverden – 6. juli 2022

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight