Kjærlighetens vinger kjenner ingen grenser.
Fra en elskov, en kjærlig stund mellom to individer.
En kjærlighet som føles smertelig.
På samme tid som kjær og vennlig.
Vi er ett i dette øyeblikk når vi smelter sammen,
hvor vi finner hverandres sjelsliv.

Et hjerte som banker i samme takt.
Plutselig, – rives mitt hjerte i filler.
En smerte ugjenkjennelig,
min kjærlighet ble smertefull,
min kvinne var ikke lenger i min barm.

Sorgen, kjærlighetssorgen –
En fortvilelse, en lidenskap som ble revet bort.
Jeg føler blodet tappes fra min kropp.
Jeg føler kvinnens nærvær,
en blodfylt tanke blir til rødt hår,
innbundet.

Jeg klarer ikke løse meg fra redselen,
fra det jeg opplever som et helvete,
mitt eget sinn, mørkt, –
vampyren, min egen egoisme.
Min egen sorg og smerte er vampyrens ansikt.

Et maleri, et lerret, en pensel har skapt –
en ny depresjon, en ny lengsel fra mørke til lyset.
Vampyren er meg selv.
Mitt eget sinn, min egen sinnsstemning.
Kvinnen med det røde hår er min engel,
fylt av kjærlighet.

Vi skaper oss selv,
og vårt eget liv.

Dikt til maleriet “VAMPYR” av Edvard Munch,
Kommunisert fra åndeverden 30. oktober 2021

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight