Nordlyset blafrer, – spiller over himmelen.
Grønt, besnærende.
Magnetfeltet gir solens virkning.
En praktfull skapelse, en stjernenatt.

Vinteren er kommet, snøen har lagt seg, –
reflekterer lyset fra himmelen, –
i mine tanker og følelser.

Fortiden er foran våre øyne når vi skuer ut mot himmelhvelvet,
en fortid inn i evigheten.
Smertefullt å tenke at vi vet så lite.
Det gjør noe med oss.
Det skaper usikkerhet.

Der ute blinker Venus, Jupiter og Mars.
Planetene i vårt solsystem,
som vi kan se med det blotte øye.
Denne stjernenatten ser jeg også dem.

Vår jord i bane rundt vår stjerne.
Natt og dag.
Vinter og vår, sommer og høst.
Månen gir oss flo og fjære.
Spektakulært å kjenne på de kreftene som omgir oss,
som vi knapt tenker på –
om vi ikke skuer mot himmelen en stjernenatt.

Stjernenatten gir meg ro i sjelen.
Stjerner har en virkning, en ro over seg.

Jeg famler i blinde.
Jeg leter etter min palett og pensel.
Skal jeg se stjernenatten må lyset være av inne i mitt arbeidsværelse.

Jeg maler den grønne aura,
de funklende stjerner,
himmelhvelvet i sin svarte til lysblå fargekontrast.
Byen gir det lille lys som gir landskapet sine skygger.

Kraftige farger, brede linjer,
min stjernenatt er foreviget på mitt lerret.

Dikt til maleriet “STJERNENATT” av Edvard Munch,
Kommunisert fra åndeverden 31. oktober 2021

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight