STEMMEN AV EDVARD MUNCH

Audio

 

– Edvard, Edvard – hører du meg ikke?
En kvinnestemme løsner taket i mine tanker, –
tanker som svever flyktig denne aftenen.

Månens gjenskinn i sjøen er som en gul pil –
farende gjennom mitt hjerte.
Kvinnestemmen er der fortsatt.
– Edvard, du må høre på meg.

Sommernatten er varm,
en gylden aften.
Hennes lysbrune hår liggende ned over skuldrene og ryggen,
hennes øyne som en mørk brønn.
Hvor er jeg?
Hvem er jeg?
Hva vil du meg?

– Kjære Edvard, kom bort til meg.
Jeg ser den lysblå kjolen, broderiene, hvite, glinsende.
Hennes munn, et rosa skjær.
Hennes øyne gjennomborer meg.

Sterk, men tilforlatelig. Jeg blir ett med henne.
En omfavnelse, et erotisk kyss.
En uforglemmelig sommernatt,
den forbudte kjærlighet,
det erotiske vanvidd.

En hud, min hånd fester seg ved.
Hud mot hud, varme, –
hennes utstråling gjør meg gal.

Sjøen glitrer med sine stjerner,
speiles av omgivelser, av månens kraft.
Universet blir med ett vårt lille univers.
Kvinnens stemme visker til meg:
– Jeg elsker deg.

Et kjærtegn og mine tanker drukner i hennes øyne.
Sommernattens drøm.

Dikt til maleriet “STEMMEN” av Edvard Munch,
Kommunisert fra åndeverden 31. oktober 2021

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight