Jeg hører lyden av dampmaskiner som slår,
kullet som gir drivkraft. Fløyten høres i det fjerne.
Den kommer nærmere,
røyken står opp som en sky over jernbanesporet på Nordstrand,
når jeg beskuer fjorden, himmelen og dens prakt,
dets rødlige skjær, og det tunge regnfylte skylaget, –
som for øyeblikket tar vare på dråpene.

Seilbåtene speiles i vannet sammen med himmelens speilbilde.
Et sindig maleri som gir ro og fred i menneskekroppen.
En god stund på livslinjen.

Dagens klima er på agendaen i det internasjonale samfunn.
Parisavtalen på en og en halv grads oppvarming må etterleves.
Om ikke ettergir dere en planet til neste generasjoner,
som vil riste på hodet av deres økonomiske begjær,
utilstrekkelighet og ubarmhjertighet.

Dagens tog går med ren energi her på bjerget.
Ren energi, fornybare energi er fremtiden,
og vi må være solidarisk med verdenssamfunnet.
Vi er i samme båt.

Klimaet gjør at vi kan beundre stjernenatten,
beundre naturens skapelse, Guds gave til oss alle.
Vi er alle togreisende. Toget må frem.
Uregjerlig flom, tørke, skogbranner, –
ekstremvær er klimafornekterens regnskap.
Vi må stå sammen alle som en.

Jorden og klimaet er vårt felles anliggende.
La oss ta være på Guds skapelse.
La oss forære en jord til våre barn,
våre neste generasjoner som vi kan være stolt av.
Fløyten fra toget er et varsel,
den stopper ikke før verden er karbonnøytral.

Dikt til maleriet “RØYK FRA TOG” av Edvard Munch,
Kommunisert fra åndeverden 31. oktober 2021

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight