Åsgårdstrand –
Sjøen er så vakker, blinkene,
Bølger av beruselse,
Kjærligheten i beruselse.
Mitt hjerte rives i filler.

Min gudinne har forlatt meg,
Mitt blod renner.
Alt blir rødt, – et blodhav.
Hvor er jeg, hvem er jeg?

Et streif av lys skinner.
Min Gudinne var som en månens pil.
Jeg har sett den gule flamme.
Jeg har malt månens skinn som med ett er blitt min gudinne.
Løsrevet fra mitt innerste jeg.
Hvorfor forlot du meg, – jeg elsket deg.

Fortapt i kvinnens flammehav.
Jeg er fanget i hennes gylne hår.
Månens pil gjennomborer mitt hjerte.
Naturen elsker mitt blod.

Slipp meg fri!
Kjærlighetens brist gjør meg gal.
Den melankolske verden er mitt univers.
Mitt sinn er forkastet.
Hjelp meg!

La meg se lyset i meg selv.
Guds gudinne ble borte.
Blodet mitt er igjen blitt del av Guds natur.
Blomstene, gresset har igjen fått sin naturlige farve.
Jeg er meg selv igjen.

Munch i ånden,
Kommunisert fra Åndeverden – 4. juli 2022

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight