Smerten er vond.
Dødsangsten forkrøpler mitt sinn.
Hvor er mine følelser?
Jeg kjenner ikke meg selv igjen.

Jeg angrer!
Mitt liv ble ikke en svøpe av kjærlighet.
Min egen feil, mine egne feiltrinn.
En egoisme jeg kunne vært foruten, –
En egoisme som ødela mitt liv.
Det materielle tok overhånd.
Det er ikke den jeg er.

Jeg ser meg selv.
Mitt liv ble en byrde for mange.
Når tar angsten meg ved døden.

Vil jeg møte meg selv i døren,
Kan jeg forsvare mine feiltrinn,
Kan jeg forsvare min egoisme,
Ovenfor de mennesker jeg har lagt til min byrde?

Tilgi meg!
Jeg visste ikke hva jeg gjorde, –
Jeg kjente ikke livet.
Be for meg.
Gi meg kjærligheten som jeg ikke selv ga.
Det gir meg dødsangst!
En dødskamp jeg ville vært foruten.

Jeg fortjener ikke deres bønn,
Jeg fortjener ikke deres kjærlighet.
Jeg ser en dør åpne seg.

Farvel mine venner.
Om jeg kan få lov å kalle dere mine venner –
i dette tilgivende øyeblikk.
Jeg visste ikke bedre.
Kunnskapen om døden, om livet –
Om å ta eget ansvar var ord jeg ikke hørte fra presten i vår kirke.

Tro på meg og du er tilgitt.
Ansvarsfraskrivelse.
Kunnskapen kom til meg i dødens kamp.
Jeg ser meg selv.
Mitt eget jeg.
Dødens kropp er forlatt.

Munch i ånden,
Kommunisert fra Åndeverden – 5. juli 2022

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight