En tid med uhelbredelig sykdom.
En inderlig god søster, –
Sophie på sitt sykeleie.

Den siste tid,
en visshet om døden.
Tanker som spiller på ulike strenger,
klart tenkende individ.

Ser seg selv i speilet.
Hvor er jeg, hvem er jeg, hvor hen skal jeg?
Ansikter som flyktig farer forbi,
ansikter som virker kjent.
Kom og hold meg i hånden.
Jeg vil ikke være alene.

Et inderlig godt smil,
et kjærtegn.
Jeg har deg kjær.
Mitt hjerte synger for deg, –
synger for deg inn i evigheten.

Mitt lerret spruter av sorg,
smerte og kjærlighet.
Farger kan ikke beskrive min kjærlighet for deg,
min venn.

Sophie forlot oss med et smil,
som om et nytt liv gav ny mening,
en elskverdig velkomst,
kjente, ukjente, dog bare kjærlighet.

Et sykt barn ble med ett del av evigheten,
i Guds kjærlighet.

Dikt til maleriet “DET SYKE BARN” av Edvard Munch,
Kommunisert fra åndeverden 30. oktober 2021

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight