Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.

Trist –

Jeg ser et mørke over Moder jord.
Et lite barn som skriker i det fjerne.
En mor som trøster.
En trøst i hungersnød.
Gråt som slår brister i mitt hjerte.

Ufattelig fattigdom,
boende i slummen.
Ingen fremtid.
Jeg blir trist.

Menneskets egoisme kjenner ingen grenser.
Øyne som ikke vil se et stakkars barn i øynene,
ser bort, – vekk fra det ubehagelige.
Hjelpe meg for en verden.

Hungersnød gir mørke skyer, –
skaper ufred i menneskesinnet,
gir tårene og skrikene virkelighet.
For det er den verden vi har skapt,
en verden av ekstreme ulikheter.

Ja, det kan virke som store hav skiller oss,
hav noen i sin sorg prøver å krysse,
bøte med livet for å gi barna en trygg oppvekst, –
vekk fra hungersnød og et ubarmhjertig liv.

Jeg ser hvite skyer drive vekk de mørke skyer.
Vår barmhjertighet kan gjøre underverker.
Du trenger ikke være trist.
Du kan bli en hvit sky som skaper livsgrunnlag –
og gode kår for din neste.

Du kan tørke vekk tårene,
du kan gi din hånd til barnet, en hånd å holde i,
en god hånd, ditt hjerterom for din neste.

“Trist” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight