Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 17. juni 2021

Terrorens ansikt

Jeg ser ingen.
Et kraftig smell brister stillheten.
Hva var det?

En bombe er detonert, vendt til menneske hat? –
et dogme oppfylt, en æreskrenkelse, et vanvidd,
hjerteløst, uskyldige mennesker måtte bøte med livet.

Terrorens ansikt er hinsides all fornuft, –
ansiktsløst, en fortvilet stemme, et liv uten mening,
et hjerte som brister.

Hva handlet dette livet om?
En kjærlighet glemt.
En mor og far på gråten,
for sitt barn som meningsløst rev med seg andres liv,
i galskapen, vanviddet.

Guds skaperkraft er kjærlighet, –
et ansikt med en fremtid,
et ansikt av deg selv fylt av kjærlighet.

Terrorens ansikt, –
kun de meningsløse ugjerningene, –
bombene, fortvilelsen, angsten.

Et rop om hjelp!
Lytt!
Et liv i vanskeligheter, – et menneske som føler seg fortapt, som samfunnet kunne hjulpet.

Det er samfunnets fordømte plikt å hjelpe de sårbare, – som til syvende og sist kan bli terrorens ansikt, – et liv uten mening, forgjeves, glemt, forlatt, misforstått.

(Munch maleri – Det opphavsrettslig vernet ble fjernet i 2015, 70 år etter opphavsmannens død.)

Arnulf Øverland – Nasjonalbiblioteket
Biografi – SNL

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight