Audio Getting your Trinity Audio player ready...

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 10. juni 2021.

Den frie tanke –

Fuglene svever over meg.
Jeg hører fuglekvitter, –
en strofe som treffer mitt hjerte,
en tanke med vingespenn.

Jeg flyr i mine tanker.
Luften er uten hindring.
En strofe av kjærlighet favner mitt sinn.
Med ett er fuglekvitter, fuglens sang,
fuglens barmhjertighet, kjærlighet til mennesket,
blitt min frie tanke.

Jeg skriver, jeg leser, –
med ett en refleksjon av svevende tanker,
ingen hindring, bare meg selv,
min tanke, en fri tanke.

Dogmenes tanke avgrenser mitt tankespill,
avgrenser ditt sinn.
Religioner setter fuglen i bur.
Slipp den fri,
slipp kjærligheten ut i det frie rom hvor den kan puste,
hvor den kan finne fred i skapelsen.

Dogmenes kraft forspiller tankens frihet.
Jeg vil ikke tro noe som helst.
Jeg vil tenke, reflektere, skrive og lese mine egne ord.
Jeg vil forme mitt eget sinn.
Den frie tanke.

Øyeblikket –

En kjær hånd å holde i.
Havet bruser, skummer, skyller inn over stranden.
Et kjærtegn bruser mitt hjerte.
Med ett er vi del av havet.
Duften av sjøvann og salt, av tang og tare –
et øyeblikk vi føler er uten tid,
et øyeblikk for evig tid, uten rom, bare kjærlighet.
Øyeblikket som gir liv, som skaper liv
som ved et kjærtegn finner evigheten i oss selv.
Havet tar, havet gir, – en oase i skapelsen, i kjærligheten.
Dine ord ble mine ord, et øyeblikk, –
en unnfangelse fra et kjærlig blikk der vår øyne møttes.
Et blikk med dine øyne ga kjærligheten en begynnelse, –
øyeblikket som ga en ny start for oss begge, for oss alle.
Kjærlighetens øyeblikk.

Skapelsen –

Et nytt liv i skaperverket.
Et nytt menneske unnfanget.
Mors mave vokser.
Livmoren gir barnet mors kjærlighet.

Barnet kjærtegnes av mor og far, –
føler deres velbehag.
Et spark der, et spark her.
Jeg vil ut.

Et dypt åndedrag,
livets ånd,
sjelens vandring, en gutt eller pike.
Kjærligheten har fått ny kropp.

Et nytt liv, en ny skapelse unnfanget gjennom
mor og fars kjærlighet for hverandre.
Å vokse fram i kjærlighet er ikke gitt alle.
La oss alle være der for dem.

Vi er alle gitt et liv, –
for selv å skape,
for å hjelpe vår neste.
Kjærlighetens gave er gitt oss alle.

Et nyfødt barn,
et nytt menneske i Guds skaperverk.
Vår bror og søster,
et nytt individ i vår familie.

Skapelsen er naturens underverk.
En kjærlighet født med et vakkert sinn –
med hender til å hjelpe,
med føtter til å gå på kjærlighetens vei.

Dyrene er skapt i Guds bilde,
vi er alle skapt av den samme kraft,
kjærligheten som gir liv,
som gir naturen mening både for mennesker og dyr.

Kjærligheten, –
selve skapelsen.
Livets åndedrag får mening, –
et nytt liv.

Kjærligheten –

Et blomstrende liv,
en blomstrende kjærlighet.
En verden gitt i kjærlighet,
for oss til å finne kjærligheten i oss selv.

Vi lever livet, –
vi følger våre barn gjennom oppvekst,
gir råd og vink, selvlært,
hva er godt og hva er vondt.

Våre barn skal vokse opp i trygge kår.
Våre barn skal få vår kjærlighet,
vår trygghet,
vår lærdom.

Det er kjærligheten som gir livet mening.
Kjærlighet er å skape gode kår for vår neste.
Da kan kjærligheten blomstre, –
og vi kan se tilbake på de frø vi sådde på Moder Jord.

Du setter dine spor, ditt fotavtrykk.
La det bli til glede, –
en hjelpende hånd, gode råd, kjærlige råd,
som dine barn og etterkommere kan høste av.

Det er kjærlighet du gav av deg selv til din neste.
Livets åndedrag ble til kjærlighet.

Tiden –

Tiden et skritt nærmere, –
et skritt nærmere hva?
En syklus mellom himmellegemer –
skaper tidsaspektet.
Evigheten har ingen tid.

Hva er klokken, min venn?
Ti over – ti over hva?
Ti over første syklus, –
men det gir da ingen mening.

Tiden går inn i evigheten, –
tid for lengsel,
tid for barmhjertighet,
tid for forståelse,
tid for hjelpsomhet.

Tid gir meg mening, uten mening.
Tiden er ugjennomtrengelig.
Tiden er en fantasi.
Hva var det du sa klokken var?

Ti på halv.
Er vi gått fram eller tilbake?
Det er ingen tid i evigheten.
Tidens ur er din egen skjebne, din egen sjel,
sjelens vandring.

Klokken er slagen tolv.
Det var da en god tid, –
for å gi tiden hvile, din egen tid.

Tiden, – livets åndedrag,
ditt eget åndedrett,
Guds åndedrag, –
kjærligheten og livets åndedrag.

Sjelen –

Hvem er jeg?
Arnulf Øverland? – eller,
hvilken reinkarnasjon vil du ha?
Både mann og kvinne,
født som gutt og pike,
sjelens vandring mellom folkeslag.

Sjelens gave, et nytt liv.
Nye utfordringer, –
en ny mulighet til å gi min kjærlighet,
ofre meg for min neste.
Sjelens vandring mot kjærligheten,
mot visdommen i ens egen sjel.

Sjelen bærer du med deg.
Kroppen kan du forlate,
sjelen er evig din.

Ditt spirituelle vesen mot nye høyder,
sjelens vandring i Guds lære, ditt eget himmelrike.
Fra fattig til rik,
veien du må gå for å finne din egen kjærlighet.
Kjærligheten gjør deg rik.
Fattige sjeler har mange liv foran seg.

Sjelen, kjærlighetens kunstverk,
mange liv, ulike fasetter,
slipes i hver kant, på hver overflate, –
skjønnheten, sjelen i deg selv.

Livets åndedrag, – sjelens budskap; det evige liv.

 

---

 

 

---

Arnulf Øverland – Nasjonalbiblioteket
Biografi – SNL