Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 2. juli 2021.

 
Isbjørnens rike –

Naturens hvite landskap.
Isbreens blåaktige indre.
Permafrosten som hviler, –
og med ett et hode med skarpe tenner
som søker i vannskorpen mellom isflakene.
Et speilbilde fra breens glass.

Den store isbjørnen velter seg over et isflak,
skarpe klør fra en binne, –
med isbjørnungene ventende, sulten.
Plutselig en ringsel som gir dagens føde.
Havhesten flyr over breen og beskuer det hele,
– en ny dag i ishavsødet.

Lundefuglen dykker dypt og finner sin føde.
Småfisk og krepsdyr på vei til overflaten –
i lundefuglens fargerike nebb.
Havhesten holder utkikk.
Noen krepsdyr som mister taket fra lundefuglens fangst –
blir havhestens utbytte.

Isbjørnens rike,
et vakkert landskap i det iskalde nord.
Motstandsdyktig mot vær og vind.
Spekket som gir det store rovdyret,
det største av de alle,
et skjold i ishavets kalde dykk og lange utfarter –
mot isen i det kalde nord.
Søkende i sitt hjemland etter føde, –
føde for sin bestand, for å opprettholde isbjørnens rike.

Guds skapelse i tundraens land.
Snødekt i årets mange dager.
Gylden fauna og flora, reinrosens sang i vinden.

Hvitkinnsgåsa, høyt med sitt nebb,
så prektig, hekkende.
En flora for enhver smak.
En fauna hvor polararter formerer seg;
snørypa, villrein, polarreven – den hvite lunefulle jegeren,
– et dyreliv i isbjørnens rike.

Havnivået stiger, snøen smelter, –
isbjørnen sulter.
Klimaendringer gir vanskelige kår –
for den prektige hvite skapningen.
Vårt ansvar; tundraen, is-områdene, – det polare beltet,
– naturens prakt i ditt hjerte.

“Isbjørnens rike” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight