Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 17. juni 2021.

 
Den digitale himmel –

En binær kode traff meg.
Et bilde ble til virkelighet,
det digitale bildet som for ut og inn i evigheten.

Radiosignaler –
Lytt, det er nyhetens time.
Et fjernt blikk, et bilde fra et tidligere liv.
Den digitaliserte himmel er et faktum.

Satellitter svevende.
Et flagg på månen,
mennesker dansende,
erobret.

Mars er i kikkerten.
Kan vi finne vann?
Ønskekvisten trengs ikke lenger.
Droner svever over planeten.

Vi tar noen prøver.
Jovisst er det liv.
Vannet er borte, fordampet.
En ubeboelig klode.

Himmelrommet er stort,
fylt av digitale instrumenter og signaler.
Mobil telefoner, 5G, når kommer 6G?
Vi ser alt.
Vi kjenner signalene på kroppen,
blir varme i hodet.

Vi skal inn i evigheten,
men det er jo lysår borte.
Nye kloder, nytt liv, ja hvorfor ikke?
Et univers bygget for alle og enhver.
Samme byggeklosser.

Den digitale himmel,
den industrielle evolusjon,
skapt av mennesket.
Bedre velferd for alle.

Bilder av ulykkelig mennesker, –
mennesker på flukt, mennesker i trange kår. –
Slummen er i de daglig nyheter.
Velferden må fordeles.

Den digital himmel forteller om ulikhetene, –
skjevhetene i vårt samfunn,
skjevheten i vår familie på denne kloden.

En digital himmel kan gjøre underverker,
kan gi oss sannheten, usensurert,
fordi satellittene svever over oss, tar bilder,
skaper bevis for uregelmessigheter, for synd og skam.

En satellitt med skarpe klør,
forteller sannheten om Moder Jord, –
hver meter i dette øyeblikk.
Den digitale himmel,
en himmel av stjerner som blinker til oss,
som forteller sannheten om planetens ve og vel.

Arnulf Øverland – Nasjonalbiblioteket
Biografi – SNL

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight