VANNSPEILET AV ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 17. juni 2021

 
Vannspeilet

Det er blikk stille.
Jeg ser utover vannet.
Det er skumringens tid.
Skyene over meg bader i vannet,
bader i speilet av seg selv.

Himmelen er blå bak skyene,
som viser seg prektig på overflaten,
der skyene danser forbi i mine tanker.

Et solstreif treffer meg bak trærne,
og spiller på en dråpe som falt i vannet,
som laget små dønninger mot skyene, mot himmelen.

En liten dråpe kan gjøre underverker i et stille blikkfang.
I tidens tegn maler jeg mine tanker for dine øyne,
en verden som speiler seg i vannet, fra alle kanter,
trær som dobler seg i størrelse,
halvparten i vannet, halvparten over.

Jeg ser meg selv i vannspeilet.
Tidens tegn, – en ånd som kan gå på vannet.
Vi kan da vel saktens gå på vannet i min verden, i åndeverden.
En ånd, – en gang i kjøtt og blod,
det materielle mennesket,
det åndelige mennesket i vannets speil.

Jeg er Arnulf Øverland.
Jeg er levende.
En fysisk form i min verden, –
en åndelig form på vannspeilets overflate.

Kjenn meg gjennom mine dikt.
Tidens tegn vil vise at jeg er i live.
Vi er født i kjærlighet, av kjærlighet,
livets gave, – livet selv gir mening.

Mine ord, mitt liv,
– et liv også efter døden vil gi deg mening med livet, –
hvorfor du er her, hva du skal bruke livet ditt til.
Et liv som gir deg selv mening, –
å gi kjærligheten til din neste,
slik at du en dag i ånden, –
kan glede deg over ditt jordiske liv.

Vannspeilet er en sannhet, –
et liv som speiles når du har gitt din kjærlighet,
en dråpe, et fullendt liv som skapte bølger i vannet,
kjærlighetens bølger, dine bølger.


“Vannspeilet” er et av syv dikt i Tidens tegn, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

 


Arnulf Øverland – Nasjonalbiblioteket
Biografi – SNL