Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 17. juni 2021

 
Vannspeilet

Det er blikk stille.
Jeg ser utover vannet.
Det er skumringens tid.
Skyene over meg bader i vannet,
bader i speilet av seg selv.

Himmelen er blå bak skyene,
som viser seg prektig på overflaten,
der skyene danser forbi i mine tanker.

Et solstreif treffer meg bak trærne,
og spiller på en dråpe som falt i vannet,
som laget små dønninger mot skyene, mot himmelen.

En liten dråpe kan gjøre underverker i et stille blikkfang.
I tidens tegn maler jeg mine tanker for dine øyne,
en verden som speiler seg i vannet, fra alle kanter,
trær som dobler seg i størrelse,
halvparten i vannet, halvparten over.

Jeg ser meg selv i vannspeilet.
Tidens tegn, – en ånd som kan gå på vannet.
Vi kan da vel saktens gå på vannet i min verden, i åndeverden.
En ånd, – en gang i kjøtt og blod,
det materielle mennesket,
det åndelige mennesket i vannets speil.

Jeg er Arnulf Øverland.
Jeg er levende.
En fysisk form i min verden, –
en åndelig form på vannspeilets overflate.

Kjenn meg gjennom mine dikt.
Tidens tegn vil vise at jeg er i live.
Vi er født i kjærlighet, av kjærlighet,
livets gave, – livet selv gir mening.

Mine ord, mitt liv,
– et liv også efter døden vil gi deg mening med livet, –
hvorfor du er her, hva du skal bruke livet ditt til.
Et liv som gir deg selv mening, –
å gi kjærligheten til din neste,
slik at du en dag i ånden, –
kan glede deg over ditt jordiske liv.

Vannspeilet er en sannhet, –
et liv som speiles når du har gitt din kjærlighet,
en dråpe, et fullendt liv som skapte bølger i vannet,
kjærlighetens bølger, dine bølger.

“Vannspeilet” er ett av syv dikt i Tidens tegn, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.

Arnulf Øverland – Nasjonalbiblioteket
Biografi – SNL

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight