Et budskap fra åndeverden.

La oss vandre i naturen, la oss følge hverandre på en sti i skogen. Det er en fin dag, solen skinner mellom trærne og kaster lys og skygger på vår sti, pass opp, der er en rot fra et av de større trærne, pass opp så du ikke stumper og faller, men idet du iakttar denne roten vet du at den har vært der i årevis. Den er en forgrening av det store treet du kan støtte deg til, som du kan holde rundt og føle storheten av, et tre som kan romme hele din favn. La oss holde rundt dette treet før vi går videre. Har du noen gang holdt rundt et tre og følt hvilken lettelse, hvilken energi trærne gir oss når vi gir av oss selv, når vi lar vår energi bli ett med denne jordens energi, med det fruktbare i naturen? Jeg står og hviler og holder rundt dette treet en stund, ser på bladene rundt meg, de små trærne som omkranser dette store treet, og der stien går forbi. Langs stien ser jeg sopp av ulike slag, og mest av det som jeg likte best, nemlig piggsopp og kantarell. Soppen kommer av seg selv, den kommer opp slik vår skaper har utløst sin kjærlighet, sin energi på jorden.

Jeg fortsetter på min sti. Dråpene i gresset og på bladene er fra en morgenskyll, som jeg først følte til besvær, men som har gitt naturen en ny forfriskende farge, som har gitt bladene ny vitalitet, mens jordsmonnet var så tørt at det tok til seg all næringen fra himmelen i et blunk for stien er tørr og fin. Små maur tasser frem og tilbake i høyt tempo og bærer sine furunåler for å bygge sin tue. En sommerfugl som flyr forbi mitt øye fanger min oppmerksomhet et øyeblikk, en praktfull gul sommerfugl med svart ring. Det brune jordsmonnet fra stien faller naturlig med det grønne gresset, med den nydelige hvitveisen og de små bjørketrærne. De små bladene risler i den svake brisen som om de visker meg noe. Det er en sommerdag, og det er vidunderlig å vandre i skogen.

På dette stedet plantet jeg noen frø av sommerblomster på vårparten, og nå står de i sin fulle prakt: røde, oransje, gule og lilla. Det er som om de smiler til meg i sollyset og takker meg for at jeg ga dem liv her på jorden. Mine frø var roten til det skudd av sommerblanding, av blomster som jeg selv ønsket skulle vokse i Guds natur, og sannelig viser naturen at det jeg sådde, det var det som kom, nøyaktig og perfekt, ikke noe annet, bare det jeg sådde. Slik er det også med alt vi gir av oss selv. Det vi sår, det høster vi. Naturen i oss selv er nøyaktig slik naturen er skapt. Se til blomstene. Se det vakre du selv kan skape i naturen, og det vakre du kan skape inni deg ved å gi av deg selv, ved å gi kjærlighet, for sår du kjærlighet, så vil du høste kjærlighet. Sår du de gode følelsene så vil du bygge opp gode følelser i deg selv, følelser som vi gi deg fred og ro, som vil bygge opp himmelen i deg, en himmel av kjærlighet.

Jeg tenker på de menneskene som lider, som lever i fattigdom, fordi noen mennesker karrer til seg alt på denne jord og har i overflod, som ikke tenker på de små barn og de mennesker som lider. Jeg tenker på den urettferdighet som vi menneskene skaper for oss selv, den urettferdighet med at vi lar noen sulte, mens andre lever i overflod. Det politiske lederskap har en stor oppgave ved å tilordne et samfunn der vi alle kan høste av naturens rikdom, der vi alle kan bli tatt vare på, der vi kan skape et samfunn i solidaritet, der vi kan skape en jord av kjærlighet. Det er rikdom for alle, det er egoismen og maktens begjær som skaper ulikhet, som skaper vanskeligheter for mange som er del av vår familie, som er våre brødre og søstre fordi min venn se på hver enkelt menneske som din bror og søster, for det er nettopp det de er. De er skapt av den samme himmelske Far og Mor, de er skapt av Gud som du selv. Vi er alle ett i Guds kjærlighet. Det vonde mellom mennesker er skapt av mennesker selv, det er skapt av mangel på visdom og kunnskap om livet; hvorfor du er her på jorden og hvem du er. Det finnes ingen død. Det er åpenbart gjennom naturen, gjennom Guds skaperverk, hvis du ser nøye etter, hvis du ser i naturen at hva du sår du også høster.

Vi som er på denne siden av livet, vi vet og vi ser hva som er viktig i livet på jorden. Ja, du skal gå denne livets skole, du skal lære og du skal forstå hvilken kunnskap som er gitt av Moder Jord, gjennom deg selv, og gjennom din egen logiske sans. Se nøye etter, min venn, lær og forstå deg selv, ditt sanne jeg, at du er en ånd av Gud, at din fysiske kropp er et redskap som du er gitt på jorden av vår skaper for å lære, for å gi av deg selv, for å bidra til et fellesskap på jorden i kjærlighet, en familie.

Det du høster er hva du sår, det er åpenbart, det er gitt. Lær av naturen og ta det inn i deg selv for du er skapt av den samme kraft, og det er denne visdommen du selv kan utøve i ditt virke på jorden. Bygg opp det gode i deg ved å gi det gode av deg selv. Denne skjønnheten, denne himmelen i deg, er det eneste du kan ta med deg til denne siden av livet den dag du forlater jorden, den dag du forlater ditt fysiske materielle jeg. Da vil du se din spirituelle glans, ditt spirituelle jeg, Guds skaperverk i all sin prakt. Da vil du se at du var ett med naturen, ett med jorden fordi Gud skapte alt av samme kjærlighet, av samme kraft, av samme energi. Gi av deg selv, gi din kjærlighet til dine brødre og søstre på jorden og sannelig skal du se at du høster kjærlighet selv.

  One World - Two dimensions - Share Spirit World Insight